HENRIK WERGELAND - SAMLEDE SKRIFTER
VI.SUPPLEMENT. TEKSTKRITISK TILLEGG. REGISTER 1. BIND


[TILLEGG TIL NICOLAI WERGELANDS OPTEGNELSER
TIL HENRIK WERGELANDS BIOGRAFI]
Efter ms. 265, 8vo, UB Oslo; 1843.

   I 1821 om Sommeren hans første trykte Arbeide: en liden
Novelle "Blodstenen" i Morgenbladet, mærket w. g. x. Et Par
Aar efter viste den sig i Elmqvists danske Læsefrugter under
Navnet Washington Irwing (!)
   [Ved N. W.s bemerkning om at H. W. var "bange for" matematikken til
examen artium (1825), oplyser H. W.:]

   Den gamle Praxis at lægge op Pythagoræeren slog feil første
Gang i dette Aar. Da han anvendte den, fik han først Hoved-
karakteer i Decbr., men da det bedste Laud det Aar fra Chri-
stiania Skole. --

   [N. W.s bemerkninger og oplysninger om karakterer til eksamen artium
er overstrøket. Om disse og flere overstrykninger henvises til "Vidar" 1889,
s. 760 -- 793.]

   [Ved N. W.s oplysninger om universitetstiden legger H. W. til:]
indtil han i Mai 1829 tog theologicum med haud.

   [Under 1827 oplyser H. W.:]
   Fuldførte en Tragedie i 5 Akter af græsk Sujet; men som er
forkommet.

d.VI,b.1,s.334      [Under 1828 oplyser H. W.:]
   Ved denne Tid ogsaa skrevet en versificeret Sigmund Brestes-
søns Saga, ufuldendt og forkommet.

   [N. W. opfører "Normands-Katechismus" under 1828; H. W. oplyser:]
   Er fra 1831.
   [N. W. oplyser følgende under 1829: "I 1825 havde hans Fader sat ind
for ham i Sparebanken ca. 100 Sp. Han beder indstændig at han af disse
Penge maatte forstrække sin fattige Onkel med 50 Sp. "Om vi, siger han,
saae en god Mølle staae uvirksom af Mangel paa Vand, vilde vi da ikke
aabne Slusen? Lad mig have den Glæde at sætte denne Mølle i Bevægelse."
H. W. retter "sin fattige Onkel" til:]

en fattig Beslægtet.

   [N. W. oplyser at H. W. hadde tatt sig av den "ulykkelige Kandidat K -- gh,
og "endnu efter hans Død har han som Cautionist maattet betale for hans
Pleje paa Rigshosp." Dette har H. W. overstrøket; likeså en del bemerk-
ninger om at han ikke "vragede" bjørnekjøtt og hestekjøtt m. m.]

   [Om begynnelsen til fiendskapet med Welhaven oplyser H. W.:]
   Med Welhaven begyndte Fiendskabet saaledes: Fra Eidsvold
skrev Werg. et Sendebrev til Studentersamfundet, hvori han
dadlede, at man stundom brugte usædelige Smaavers, naar man
blev hed i Hovedet, og foreslog istedet derfor at bruge Epigram-
mer til en fast Melodi, f. Ex. den med Omqvædet Ecce qvam
bonum. Som Prøve sendte han da med 12 "Stumper", hvori
Welhaven var Maalet. Welh. skrev nu igjen; hans bleve trykte
i Trondhjem, hvorpaa Wergeland svarede i sine "Sifuliner".

   [N. W. spør i en randnote ved omtalen av "Skabelsen, Mennesket og
Messias": "Findes der i Revue des deux mondes for 1831 en Anmeldelse af
dette Skrift?" H. W. svarer:]

   Veed ikke.
   [N. W. oplyser: "I August Maaned 1830 gjorde han atter en Fodrejse
gjennem Lier, Ringerige og videre". H. W. har strøket ut "en Fodrejse" og
satt inn:]

en Ridetour paa Veslebrunen (i hvis Navn er udgivet en Tale
om Pligterne mod Dyrene).

   [N. W. oplyser at biskop Wallin kalte H. W. til sig da han var i Stock-
holm (1830) og "tiltalte ham som en Fader med varme og rørende Forma-
ninger og gav ham sin Velsignelse". H. W. retter til:]

   Wallin tiltalte ham som en Fader med varme og rørende For-
d.VI,b.1,s.335   maninger, gav ham sin Velsignelse og et Pragtexemplar af sine
Prædikener. W. skrev siden i 1839 paa Svensk et Mindedigt
over Wallin.
   [Under omtalen av skuespillet "Opium" (1831) oplyser H. W.:]
   Rimet -- skrevet paa et Par Dage.
   [Under 1832 oplyser N. W.: "I dette Aar foretog han en Fodreise i Selskab
med en engelsk Literat Pope over Hedemarken, Guldbrandsdalen og Sogn til
Bergen. Han optog da mange norske Prospecter, hvoraf en Deel bleve litho-
graferede hos Winther." H. W. har overstrøket "Hedemarken" og inncirklet
siste punktum.]

   [Under 1833 oplyser N. W. at scenen ved avsløringen av Krohg-støtten
17. mai, "Talen og Taleren" er "beskreven i en Kjøbenhavnsk Roman, 1839".
H. W. har inncirklet dette.]

   [Under 1833 oplyser N. W.: "Han prædikede til Dimis for et stort Audi-
torium og fik for samme Laudab. Ligesaa tog han Examen i Katechisering."
H. W. retter til:]

   Samme Aar prækede han til Dimis og tog Examen i Kate-
chisering.

   [N. W. nevner "Krohgstalen, Talen i Højesteret og Dimisprækenen". H. W.
tilføier:]

der fulgte Slag i Slag.

   [Under 1834 oplyser N. W. at Norges Historie av H. W. er "oplagt paa
ny af Winther". H. W. har rettet dette til:]

   Af dette Skrift et Udtog paany af Winther, hos hvem ogsaa
et Omrids af Verdenshistorien er udkommet.

   [Under 1834 nevner N. W.: "Tale ved en Borgerfest i Eidsvoll til Fædre-
nes Minde." H. W. legger til:]

   NB. Han lod siden denne Fest holde i Studentersamfundet.
   [N. W. spør under 1835 om det var i dette år "Veslebrunens Tale" utkom,
og om det var i dette år "Maadehold i Dyd" og alle gapestokk-epigrammene
stod i Morgenbladet. H. W. har svart:]

   Nei.
   [Under 1835 oplyser N. W.: "Ogsaa i Aar studerede han flittig Medi-
cinen og Professorernes Forelæsninger over samme. Prof. Blytt læste privat
og gratis Botanik med ham. I dette Aar var det og, at han anlagde Bog-
samlinger for Patienterne paa Rigshospitalet, for Arresterne og for Hoved-
vagterne." H. W. har strøket oplysningen om Prof. Blytt og retter ordene
"I dette Aar -- Bogsamlinger" til:]

   Under sit medicinske Studium anlagde han Bogsaml. osv.
d.VI,b.1,s.336      [Under 1835 oplyser N. W.: "I Bladet Statsborgeren, som Krigsraad Flor
nu redigerede, skrev han: Humanitet og andre Stykker." H. W. har strøket
ordene "som Krigsraad Flor nu redigerede" og lagt til:]

   Mbldt. "Maadehold i Dyd" (I 1833 og 1834).
   [N. W. skriver under 1836: "thi han tørstede efter en fast Virksomhed".
H. W. har strøket denne bemerkning.]

   [N. W. oplyser under 1836 at H. W. "gav Ideen til Eidsvolds-Monumentet"
og meddeler: "Det var i Mai Maaned dette Aar, at han foranledigede, at
en Comittee bestaaende af 15 hæderlige Mænd kom sammen hos ham, for
at virke til Ideens Udførelse". Ved ordet "kom" skyter H. W. inn:]

   paa hans Indbydelse.
   [N. W. refererer et brev om H. W. fra den "danske Digter Hjorth" til en
bror i Kristiania. H. W. har overstrøket bemerkningen, især ordet "Digter".
Om mindre overstrykninger under 1836 se Vidar 1889 s. 780.]

   [N. W. oplyser under 1836: "Det rasende Angreb paa ham i Den Consti-
tutionelle
var for Flyvebladene og hans Andeel i Statsborgeren. H. W.
tilføier:]

der lidt efter lidt og tilfældigviis var gleden ham ind paa Skul-
drene. Forlæggeren fik ham nemlig, da Bladet var styresløst,
til at redigere det ene No. efter det andet, indtil han omsider
blev hængende derved. Venner, som siden droge sig bort, op-
muntrede ham ogsaa til dette daarlige Skridt. Han vilde ikke,
at Landets eneste Oppositionsblad skulde gaa under, skjøndt
han vilde have det forbedret.

   [Om "Hytten" bemerker N. W. under 1837: "Skal være bleven opført i
Trondhjem af Maysons Skuespillertrop. H. W. tilføier et spørsmålstegn.]

   [Ved opregningen av H. W.s skrifter for 1838 har N. W. i margen skrevet:
"Dudelsakkassen". H. W. setter et stort spørsmålstegn og legger til:]

   Veed ikke, hvad det skal betyde.
   [N. W. nevner diktet "Kongens Ankomst". H. W. legger til:]
   Kongen blev opmærksom derpaa.
   [Under 1839 nevner N. W. "Nogle Gadeviser og smaae Digte". H. W.
skyter inn efter "Gadeviser":]

   Sømands-Opsange.
   [Under 1839 skriver N. W.: "Hans Fienders Cabaler imod ham vare for
stærke. Bonnevie, den Tid Expeditions-Secretær i Kirked. var endog saa
grov at være grov imod ham i Contoret." Dette avsnitt har H. W. over-
strøket.]

d.VI,b.1,s.337      [N. W. oplyser under 1839: "Men nu i Marts Maaned 1839 tillagde H. M.
Kongen, som da var i Byen, ham naadigst af sin egen Casse 200 Specier i
Pension, som han følgende Aar forøgede til 300." Dette har H. W. rettet til:]

   200 Specier i 2 Aars Pension, som han for de følgende 2
Aar forøgede til 300, hvorhos han gav ham Haab om Befordring
efter de første 2 Aar.

   [N. W. oplyser under 1839: "Før dette Gratiale skjænkedes ham, havde
han allerede begyndt sit Fattigmandsblad." H. W. retter til:]

   Han begyndte nu sit Fattigmandsblad.
   [Under 1839 oplyser N. W.: "Ved Advokat Sørensen, der antog det som
eget, indgav han til Storthinget Forslag til Forandring i Grundlovens § 2
om Jøderne." Foran ordet "Forslag" skyter H. W. inn:]

   motiveret.
   [Under 1840 nevner N. W. "Venetianerne" som "ikke udkommen i Tryk-
ken." H. W. retter "ikke" til:]

   men først nu
   [Under 1842 nevner N. W. "Flere Viser". H. W. har skutt inn:]
   Børne- og Asylsange.
   [En meddelelse under 1842 om at H. W. "skjænkede Asylet paa Grønland
en Christus-Statue" har H. W. streket over, og N. W. har skrevet til: "Det
var nok i 1841."]

   [N. W. skriver: "I hele hans offentlige Carriere, i 15 Aar har [han] lagt i
Kamp. Hans Fjender have arbeidet paa at tilintetgjøre ham, i literær og
borgerlig Henseende." H. W. legger til:]

   NB. I Athenæum Troppisternes og Granskernes lumpne Ad-
færd. Revancheredes ved i 1843 at udnævnes til Medlem af det
kgl. norske Videnskabers Selskab i Thjem.

   [Litt nedenfor har H. W. skrevet:]
   Bgd. Schw. & Hansen skjænkede ham deres Venskab.

    BLA BAKOVER
   BLA VIDERE