| Sigur en kastar leikebollen han lyster inkje lenger å leike So gjenge han te si sælaste móer han gjerest i kinninne bleike, Eg sko nó låne deg hesten min som Smaadregjene kallar Grane passe du deg du Sonen min han ber deg inkje te bane. Brynjil hó gjeng at stallhuse hó gjóre som en dåre hun klypte titt, avskormeitte fritt So de skjeine utav kvordóm påre. Sigur' en seg av gare rei mæ Skjoldene og brynja bjarta hånoms móer fyggjer hånoms so langt av bý. So mildt æ' de móer's hjarta. Sigur en rei seg allóm dagjen inkji husi hån såg før han kom seg nór i trolleboten Den grervegaren den låg De vá no den Islands kóngje han sat i si måltid ti no høyrer eg de inn utan minóm borgjenne rie De tappar mjø i sylvare skålinne lat dei inkji tóme stande nu kjeme Sigur' en systersónen min han vikar vel heimat i låndó. Grane han sille at stallhuse eta havre å mjøl S. han sille at høgan lofte drekke mæ fruvar å møyar´. Grane - konn S - mjø av Sylvarihonn. Grane han stend på stallhuse Smådrengjænne kallar 'en Sveggjen han tuktar no alle kungjens' hestar alle at einom veggjen. Grane - han lear på sænó rómme Some så slær han dei hovdanne sund'e å some so tennar ó mónnen De tott no Sigur so ille i era at G: sill' laupe lousæ So lót han no beisle av gulle gjera han sveipte det ikring heióm housen So tok en no den forgytte grima S: housen, idag sko 'kji smådrengjenne be at meg ty Grane han løp no lause Gvendel hó gjeng at stallhuse hó løyser en Grane av båndó ute stende Snarpan S. Sven tek imót mæ båe håndó - De va væl en S. svein han rei seg fram ette mæ lie So kom der ein ryse om a rustinne ne han ba en måtte mæ honom rie. So komne, han va' klædd i serkjen langje, hoyrer du de du S. sv: lete du meg ette deg gange. Stig so på lendi av denne Skjengjen fyr Gr: han bere kon båe Sjave so hell i tygylen å beysle So læt mæ på vóninne våge Rysen han rei so lengje at Sigur en fór te ondrast. So riste G: æn rysen av å ryggjen den floug iæti sønder 15 alne va Granaleggjen dei mætte hónóm te hóv rysen en sprang på Granamankjen å føtanne på jori han dróg. S. en rei uvi Rimarfossen å G: en brout sin fot, S: sleppte ne gullkista si So bons de 'kje meire bót S. han hælt i gullringjen å kista den flout i strommen vissnok hev Guró en Grane forgjort mæ en helle so stri euti toumen. S: en rei ivi Rimarfossen å blóe de skvatt so vie fram kjeme Guró ryseriva mæ silkjeskaute batt ikring såre So de sille 'kje svie Guro stillti gullhorpa si å Gunnar stangje hó sló S: han uvi R: der Grane brout sin fót Brynjil Fruva, Guro ryseróva dei stende væl båe deil dar dei deil dar um snarpan Sigur svein dei ville hónóm båe eige Brynjil hó kasta nyklekippe So de sång uti Gurós fang visst nok hev du en Grane lokka hónóms navn du en gjeva kan Høyrer du dæ du Sigur svein kvor vi' av minom gjera enten høgast i Åskórei hell lægst uti himmelen vera Høyrer du de du Guró ryseróva du set 'kje kåre fy meg fy ha 'kje G: sin fóten brote So ha eg silt rie frå deg So rie eg mæ deg te Åsegår um Grane meg kunnieæ bera den trøgste mannen i dette rei fy de æ so vóndt å vesål mannen vera
|