[BIN: 1900]
Jon Remarsson.
Jon Remarssons død på havet
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1891 av Moltke Moe etter Torbjørg Ripilen, Mo, Telemark .
1. | Snèkkja ligg'e fyr landi å grasi åndi hæna grór, her spyrst ælli so raske drængjir som'en here Jón Rémarssón -Men sjøen tager så manggen. - |
2. | Å dæ va here J.(òn) R.(émarssón) han krusa sitt gule hår, so reiste'n ti fóstermór å vill spÿrje, hòss dø'en sill få. |
3. | "Å ikkji fedde dú fÿr Sóttesængg å ikkji - - -svær, men passe deg bétre fyr byljúne blå, dæ blive di seiste fær. |
4. | Å ikkji fedde - - - å ikkji fÿri pil, men passe deg dú fyr bølj. blå, dei koma ti krænkje ditt ånge liv! |
5. | Men eg skò gjéva deg dúkjen dænn å den skò vera deg go, dú ská få sigle på byljúne blå som på den grøne jór." 6, Å dæ va h.(ere) J.(ón) R.(émarssón) han (vænde) snúddest si moder ifrå eg (dú) sko alli live den (heirs-) herredag x) eg spÿre deg oftar úm rå!" x) (Torbjør mener, at det skal betyde en "herredag" : herlig dag.) |
8. | "I aften så ville vi drikke, úm mé kann øli få, imorgó so ville mé sigle, úm vinden den blæse må!" |
8. | b. Å dæ va no h(ere) J.(ó) R.(émarssón) han va slik ein vågehals, "Å den som ikkji vi sigle idag, han téner sin herre falsk!" |
9. | Å dæ va no h(ere) J.(ó) R.(émarssón) han vændte sin' öien mót skÿ, alt sát (dæi) gamle skipar Håken han visst' ikkji land helle bÿ, |
10. | "Å hóri æ no den vågehals, som i aften sló so stórt, me kann ikkji sjøen sigle idag, for segli dei blæse bórt!" |
11. | Å dæ va den gamle skipar Håken han talar ti liten smådrængg: "Dé hentar meg inn mitt tavlebór-skrén, lat' tærnénggan' hava sin gangg!" |
12. | Den fyste tærnéngg på tavlebór rann, dei tærnénggar va so små, den falt på h, (ere) J.(ón) R.(émarssón) han sille úm skipbór gå. |
13. | "No æ mé so langt av landi komne, mé kann inkji presten nå dú skriftar meg fÿr (mit tavle-) min faders bór, så den (vår) herre ska lye derpå!" |
14. | "Ekkjúr so heve eg krænka å dåra so mangg ei möÿ, dæ hev alli kómi i húgjen min, eg sille på sjøen döÿ. |
15. | Å klóstri heve eg røva, å kyrkjúr hev eg úppbrændt, dæ hev alli - - - at dæ ha' meg sósó silt hændt. |
16. | Å kjæmè dæ nòkòn livands ti lands å mi móer (moder) ho sp/´y/re so (då), so sei, eg téner i kunggens gar'e (går) å eg æ bådi gla å kåt. |
17. | Å kjæmè dæ nókón lívands i land, mi festarmöÿ sp/´y/r etti meg, (so sei at ho må gifte serg, eg ligg i saltan sø.) so seie dé, eg ligg i saltan sjø, å be ho vi' gifte seg." |
18. | Dæ va tyve å sÿvsindstÿve, (tjúge å sjú gong tjúge) den ti dei dróge frå land, dæ va (bare) kji med hell fem ti landi kåm att, å dermæ va hère Jóns drængg. - Men sjøen tager so mangg ein.-
|