[BIN: 1900]

Jon Remarsson.
Jon Remarssons død på havet

(fleire alternative titlar)

Oppskrift 1891 av Moltke Moe etter Torbjørg Ripilen, Mo, Telemark .

1. Snèkkja ligg'e fyr landi
å grasi åndi hæna grór,
her spyrst ælli so raske drængjir
som'en here Jón Rémarssón
-Men sjøen tager så manggen. -
2. Å dæ va here J.(òn) R.(émarssón)
han krusa sitt gule hår,
so reiste'n ti fóstermór
å vill spÿrje, hòss dø'en sill få.
3. "Å ikkji fedde dú fÿr Sóttesængg
å ikkji - - -svær,
men passe deg bétre fyr byljúne blå,
dæ blive di seiste fær.
4. Å ikkji fedde - - -
å ikkji fÿri pil,
men passe deg dú fyr bølj. blå,
dei koma ti krænkje ditt ånge liv!
5. Men eg skò gjéva deg dúkjen dænn
å den skò vera deg go,
dú ská få sigle på byljúne blå
som på den grøne jór."
6, Å dæ va h.(ere) J.(ón) R.(émarssón)
han (vænde) snúddest si moder ifrå
eg (dú) sko alli live den (heirs-) herredag x)
eg spÿre deg oftar úm rå!"
x) (Torbjør mener, at det skal betyde en "herredag" : herlig dag.)
8. "I aften så ville vi drikke,
úm mé kann øli få,
imorgó so ville mé sigle,
úm vinden den blæse må!"
8.b. Å dæ va no h(ere) J.(ó) R.(émarssón)
han va slik ein vågehals,
"Å den som ikkji vi sigle idag,
han téner sin herre falsk!"
9. Å dæ va no h(ere) J.(ó) R.(émarssón)
han vændte sin' öien mót skÿ,
alt sát (dæi) gamle skipar Håken
han visst' ikkji land helle bÿ,
10. "Å hóri æ no den vågehals,
som i aften sló so stórt,
me kann ikkji sjøen sigle idag,
for segli dei blæse bórt!"
11. Å dæ va den gamle skipar Håken
han talar ti liten smådrængg:
"Dé hentar meg inn mitt tavlebór-skrén,
lat' tærnénggan' hava sin gangg!"
12. Den fyste tærnéngg på tavlebór rann,
dei tærnénggar va so små,
den falt på h, (ere) J.(ón) R.(émarssón)
han sille úm skipbór gå.
13. "No æ mé so langt av landi komne,
mé kann inkji presten nå
dú skriftar meg fÿr (mit tavle-) min faders bór,
så den (vår) herre ska lye derpå!"
14. "Ekkjúr so heve eg krænka
å dåra so mangg ei möÿ,
dæ hev alli kómi i húgjen min,
eg sille på sjøen döÿ.
15. Å klóstri heve eg røva,
å kyrkjúr hev eg úppbrændt,
dæ hev alli - - -
at dæ ha' meg sósó silt hændt.
16. Å kjæmè dæ nòkòn livands ti lands
å mi móer (moder) ho sp/´y/re so (då),
so sei, eg téner i kunggens gar'e (går)
å eg æ bådi gla å kåt.
17. Å kjæmè dæ nókón lívands i land,
mi festarmöÿ sp/´y/r etti meg,
(so sei at ho må gifte serg, eg ligg i saltan sø.)
so seie dé, eg ligg i saltan sjø,
å be ho vi' gifte seg."
18. Dæ va tyve å sÿvsindstÿve, (tjúge å sjú gong tjúge)
den ti dei dróge frå land,
dæ va (bare) kji med hell fem ti landi kåm att,
å dermæ va hère Jóns drængg.
- Men sjøen tager so mangg ein.-

Ekstra opplysninger

Orig. ms. NFS Moltke Moe 26, s.54-56 Here Jón Rémarssón.