[BIN: 0583]
Harpespelet tvingar nøkken.
Villemann og Magnhild.
Gudmund og Signeliti
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1878 av Moltke Moe etter Liv Bratrud, Böherad, Telemark .
1. | Alebrett kom seg i havfrugas gård og ute sto havfruga mæ sit bare hår. -Den lange nått for elskoven meg tvingar - |
2. | Å Alebrett klappa havfruga på hviden kind nå har eg nå aller set venare viv. |
3. | Eg æ kje så ven mæ mit gulle på som Isamo æ mæ sit bare hår. |
4. | Å eg ska gjeva deg gull å fæ å må eg Isamo di terne få se. |
5. | Å ha' du sjöl dit gull å fæ så gjönne må du Isamo mi terne få see. |
6. | Å stat op Isamo klæd du dig i aften ska du skjænkje for mæg. |
7. | Å hosse ska den te skjænkjar gå som inkje har set sola på femten år. |
8. | Å havfruga slog til Isamo ved hviden kind og ska du så svara havfruga di. |
9. | Å Isamo trækte på silkjesærk å de va ni möyars honnerværk. |
10. | Å Isamo trækte på stakken raud så gulle dæ låg etter hvor den saum. |
11. | Å Isamo va inkje beltestor ho sprette ikring seg ei röde gulgjord. |
12. | Å Isamo trækte på skarlaken sokk dei sölvspennte sko ho spennde imot. |
13. | Å Isamo kjæmmer sit gule hår den röde gullkrona den sætte ho på. |
14. | Å Isamo ind gjönnom dynnene steig dom vidste ikkje anna hel' sola ho skjein. |
15. | Å Isamo skjænkte båte mjö å vin te havfruga sömna i stolen sin. |
16. | Å Isamo skjænkte den mjöen så varm te havfruga sömna i Alebrets arm.
|