[BIN: 0583]

Harpespelet tvingar nøkken.
Villemann og Magnhild.
Gudmund og Signeliti

(fleire alternative titlar)

Oppskrift 1878 av Moltke Moe etter Liv Bratrud, Böherad, Telemark .

1. Alebrett kom seg i havfrugas gård
og ute sto havfruga mæ sit bare hår.
-Den lange nått
for elskoven meg tvingar -
2. Å Alebrett klappa havfruga på hviden kind
nå har eg nå aller set venare viv.
3. Eg æ kje så ven mæ mit gulle på
som Isamo æ mæ sit bare hår.
4. Å eg ska gjeva deg gull å fæ
å må eg Isamo di terne få se.
5. Å ha' du sjöl dit gull å fæ
så gjönne må du Isamo mi terne få see.
6. Å stat op Isamo klæd du dig
i aften ska du skjænkje for mæg.
7. Å hosse ska den te skjænkjar gå
som inkje har set sola på femten år.
8. Å havfruga slog til Isamo ved hviden kind
og ska du så svara havfruga di.
9. Å Isamo trækte på silkjesærk
å de va ni möyars honnerværk.
10. Å Isamo trækte på stakken raud
så gulle dæ låg etter hvor den saum.
11. Å Isamo va inkje beltestor
ho sprette ikring seg ei röde gulgjord.
12. Å Isamo trækte på skarlaken sokk
dei sölvspennte sko ho spennde imot.
13. Å Isamo kjæmmer sit gule hår
den röde gullkrona den sætte ho på.
14. Å Isamo ind gjönnom dynnene steig
dom vidste ikkje anna hel' sola ho skjein.
15. Å Isamo skjænkte båte mjö å vin
te havfruga sömna i stolen sin.
16. Å Isamo skjænkte den mjöen så varm
te havfruga sömna i Alebrets arm.

Ekstra opplysninger

Orig. ms. NFS M. Moe 70, ark 21; (Reinskrift med ukjend hand) overskrift Liv Bratrud

Tillegg og retting: 2.1 på er retta til ved; under oppskrifta står Visa va længer, å Enden vardt at Alebret reiste med begge to, men ho Liv konne inkje meir; deretter står med M. Moes hand: Aslaug Uvdal hör same visa, men med ana omkvæ: Dansen gjeng så lett gjenom lunden.