[BIN: 0119]
Ramnen som ber bod
Oppskrift 1857 av Sophus Bugge etter Hæge Kastedalen, Brunkeberg, Kviteseid, Telemark .
1. | [ Hilebrand han si syster burtgav te så mang ein trega dag. -Så væl tor Hilebrand bie]- |
2. | Hilebrand sendte si syster av [land te unge Tarkjell uti hånd]. |
3. | [Sundagjen sat ho brur så bold um måndagjen va ho i jønni tolv]. |
4. | [Sundagjen sat ho brur så] pru [um måndagjen va ho i myrke] hus. |
5. | Dær sat ho så lengje te ho hørde ravnens vengjir. |
6. | [Eg sko gjeva deg mitt raue gullband vie du bera] boi [te Hilebrand]. |
7. | [Eg sko gjeva deg min raue gullring vie du bera bo te] Hilebrand broe min. |
8. | [Å hav no] selv [ditt raue gullband eg hev] klo [men] ingjo [hand]. |
9. | [Å hav no selv din raue gullring eg heve klo men ingjen fing]. |
10. | Ravnen han flaug seg på jårestokk han riste sine vengjir toss vera mo. |
11. | Her site du Hilebrand ve breian bor Hilebjør syster di sender deg or. |
12. | [Her site du Hilebrand drikk mjø å vin] bunden [er Hilebjør] systeri di. |
13. | [Hilebrand blei så ille ve or dæn brone mjøen han] spilte [på bor]. |
14. | [Hilebrand tala te] drengjinne små [De salar meg ut min gangaren grå]. |
15. | [De salar meg 'kje ut dæn brone han bere meg så tungt o tone]. |
16. | [De salar meg 'kje ut dæn blakke han bere meg så tungt imot] bakkann'. |
17. | Men de salar meg ut den røe han bere meg berg å fløe. |
18. | Hilebrand kom seg te borgarle der sto unge Tarkjell å stødde seg ve. |
19. | Eg hell ikkje deg fe en fulltrugjen som vikjar si syster før åre bli end. |
20. | [Han klappa på dynni mæ finganne små statt upp Hilebjør skrei lokunn' ifrå]. |
21. | [Eg kann ikkje] stande upp skreie [lokunn' ifrå bundne er hendan' å føtanne små]. |
22. | [Heve du logji hell heve du stoli hell hot heve du] mot båndi [broti]. |
23. | [Dæ va' ikkje] undrands eg henar [bandt ho sa' meg alli ore sant]. |
24. | [Når me sille 'kons klæe skjera] så skar han på frilla å let meg [vera]. |
25. | [Når me sille te sengji gå] så gjekk han mæ frilla å let meg vera. |
26. | Hilebrand sette te mæ karskan fot å spente den dynni i naglemot. |
27. | [Hilebrand] han sitt s[vær] utdrog [hoggje han Tarkjell i lutinne] tvo. |
28. | Ho rei heim i sin faers går så blei ho gift i dæ sama år.
|