[BIN: 0119]
Ramnen som ber bod
Oppskrift 1857 av Sophus Bugge etter Hæge Kastedalen, Brunkeberg, Kviteseid, Telemark .
| 1. | [ Hilebrand han si syster burtgav
te så mang ein trega dag.
-Så væl tor Hilebrand bie]- |
| 2. | Hilebrand sendte si syster av [land
te unge Tarkjell uti hånd]. |
| 3. | [Sundagjen sat ho brur så bold
um måndagjen va ho i jønni tolv]. |
| 4. | [Sundagjen sat ho brur så] pru
[um måndagjen va ho i myrke] hus. |
| 5. | Dær sat ho så lengje
te ho hørde ravnens vengjir. |
| 6. | [Eg sko gjeva deg mitt raue gullband
vie du bera] boi [te Hilebrand]. |
| 7. | [Eg sko gjeva deg min raue gullring
vie du bera bo te] Hilebrand broe min. |
| 8. | [Å hav no] selv [ditt raue gullband
eg hev] klo [men] ingjo [hand]. |
| 9. | [Å hav no selv din raue gullring
eg heve klo men ingjen fing]. |
| 10. | Ravnen han flaug seg på jårestokk
han riste sine vengjir toss vera mo. |
| 11. | Her site du Hilebrand ve breian bor
Hilebjør syster di sender deg or. |
| 12. | [Her site du Hilebrand drikk mjø å vin]
bunden [er Hilebjør] systeri di. |
| 13. | [Hilebrand blei så ille ve or
dæn brone mjøen han] spilte [på bor]. |
| 14. | [Hilebrand tala te] drengjinne små
[De salar meg ut min gangaren grå]. |
| 15. | [De salar meg 'kje ut dæn brone
han bere meg så tungt o tone]. |
| 16. | [De salar meg 'kje ut dæn blakke
han bere meg så tungt imot] bakkann'. |
| 17. | Men de salar meg ut den røe
han bere meg berg å fløe. |
| 18. | Hilebrand kom seg te borgarle
der sto unge Tarkjell å stødde seg ve. |
| 19. | Eg hell ikkje deg fe en fulltrugjen
som vikjar si syster før åre bli end. |
| 20. | [Han klappa på dynni mæ finganne små
statt upp Hilebjør skrei lokunn' ifrå]. |
| 21. | [Eg kann ikkje] stande upp skreie [lokunn' ifrå
bundne er hendan' å føtanne små]. |
| 22. | [Heve du logji hell heve du stoli
hell hot heve du] mot båndi [broti]. |
| 23. | [Dæ va' ikkje] undrands eg henar [bandt
ho sa' meg alli ore sant]. |
| 24. | [Når me sille 'kons klæe skjera]
så skar han på frilla å let meg [vera]. |
| 25. | [Når me sille te sengji gå]
så gjekk han mæ frilla å let meg vera. |
| 26. | Hilebrand sette te mæ karskan fot
å spente den dynni i naglemot. |
| 27. | [Hilebrand] han sitt s[vær] utdrog
[hoggje han Tarkjell i lutinne] tvo. |
| 28. | Ho rei heim i sin faers går
så blei ho gift i dæ sama år.
|