[BIN: 2644]
Hermod ille
Oppskrift 1864 av Sophus Bugge etter Gunnild Sundsli, Fyresdal, Telemark .
1. | Hadden' han ha dei Søninne tvo æ båe utav eino frigde' den eine va ungan Eirik den aire Hermo den idde -No æ ho venaste lilja vunnæ. - |
2. | De va iddan H. de fyste han sprette tennar augo dei sto i tavlebori å hugjen i Jomfruvas hendar. |
3. | H. han ligge på Serklands Golvi han skjere fokkji i føtann etti so hjeme hass sæle fairen han bye fyr' Gutungjen bøtar. |
4. | De va ungan Eirik, han æ so bloug ein Dreng fyst de gjelle på hare livi han trottar inkji bloi de renne'. |
5. | Der va iddan H. han lete sitt Sværi brå han hoggji på ungan E. so hart de skjein både roue å de blå. |
6. | De va i. H. han hoggji av anli han - E. at adden sto i hass navli. |
7. | Idd'e so æ du H. å iddi so monne deg hende, vender du inkji atte mæ vondskunne di' so lete kungen deg hengje. |
8. | Ven'e so æ du fai min å vent so gjenga du klædde' men de heve Gud deg ti møie lagt kvor dagjen so gjenge du rædd. |
9. | De va Særklandskungen han heitar på Sveinanne tvo di be han iddan H. i Salen for meg inngå. |
10. | Inn kom iddan H. å steddest han for bor hot vi du meg Serklands kungje mæ du heve sendt meg bo. |
11. | Idd'e so æ du H. å idde so monne deg hende vender du inkje atte mæ vondskinne di' so vi eg late deg hengje. |
12. | Derfyri so drap eg han Eirik broe min eg ville inkje mæ han deile eg ræddes at de blei 'kji kot ein Gjeiteherri som du å dei aire fleire. |
13. | De va Serklands konge han spyre si dotter um rå kvor ska mi no H. døme hell han ska av landi gå. |
14. | De va ho Hæge fruva ho rår di råir ho kann døm han H. uslekjen å lyse so han av land. |
15. | uleselig at eg i hugjen tiss skjelve eg tor'e væl gange at høie loft å tale mæ fruva Helge. |
16. | Kjovænne å so trælanne dei heve frie i landi men inkji dei i H. du auker deg sjave den vandi. |
17. | Kjovanne - i landi fre' fyrutta dei - du hev inkje nåttegre. |
18. | De va i. H. han skreier seg framte mæ borgjir no gjere Hæges oræ meg verr hell adde me løynde sorgjir. |
19. | De va i. H - takji - sakjir. |
20. | Dei låg ihop den heile nått alt mæ kvoraires sie, den nåttæ lei å dagjen kom dei skjuldest mæ sorg å kvie. |
21. | So gjek dei på den vestre bro som Gud gav dei ti råde der svor dei kvoraine si tro å eien so svor dei båe. |
22. | De va i. H. han gjenge seg ne ti strand de va Hæge fruva ho fygjer på kvite Sand. |
23. | Um tala iddan H. mæ de same han gjekk um bor høyrer de fruva Hæge, uleselig |
24. | H. han reiser at østresjø han gjere både røvar å brenner, de gjere han for H's Skull for han leikar hug på henni. |
25. | Tyrkjen han ligg i ÷ - sjø han sele bå rug å malt men etti kjem i. H. han røvar ifrå han alt. |
26. | De va ungan Holgjeir'en han kom seg riande i går han be um H. fr. um han kan hende få. |
27. | Ti svora Serklandskongjen ti svora han på stand ja du kan få Hæge fr. no æ H. rømd av land. |
28. | Tilæg um en Sondagsmorgo fyrr solæ den rann på tinde de va Hæges' akt so stor Havekallen på sengjæ å finne. |
29. | Høyrer de gamle Havekall hot eg bee deg du ska reise ti ÿstresjø å hente H. te meg. |
30. | Slett inkje eg de tor'e å slett inkje eg de må fær kongen de å vite han lete meg ihel slå. |
31. | Ho kasta dei ramme runir på Havekallens båt ti mei han ti landi rodde uleselig |
32. | H. han stend i fremri stavn han ser seg ut so vie hisset ser eg en liten båt so sårt imot bylgen mon skride1. |
| 1stride |
33. | De va i. H. kasta ut sin hakekrok so tok han gamle Havekallen å han uppå skipi drog. |
34. | Å høyrer de du gamle Havakall hot eg seie deg koss liver dei no uti Serkland å hot seie dei um meg. |
35. | De spyr eg deg seiste som eg ha silt spurt deg fyst'e kossi lever ho Hæge fruva' æ ho inkji enno gift'e |
36. | So stende der ti uti Serkland som de hev vore so lengji, men de æ han ungen Holgjeiren han hev ho fest o' fengji. |
37. | Ti svora i. H. so tok han uppå va eg der i denne kvell han sille hæno alli få. |
38. | De va i. H. han gjekk uti en vrå2 so let han upp ei kiste tok kvinnfolkklæer på. |
| 2(sic) |
39. | Høyrer de gamle H . ll dersom du for noken de seie langt verri doue ska du få hell noken handen heii. |
40. | Han kasta so mykje røde Gull for Havekallens kne de ser eg uppå deg no at du vi sekkje kon ne'. |
41. | So vunde dei upp deres Silkjeseil So høit i forgyllande Skefte3 der mon inkje mot bonken støde før Serkland tok imot Skjefti. |
| 3[sun har jeg skrevet] |
42. | De va i. H. han gjekk i brurehus de va fruva H. ho bar dei høie vaksljus. |
43. | De va Kari kongens dotter skjenkte mjøir i Sylvarhonn de va iddan H. han drekk derutav toll. |
44. | Um tala den gamle Skjenkjaren for bor han monne sitje4 den skjellmøyæ ho æ Hermo lik ho ville so mykji drikke. |
| 4(sic) |
45. | De va i. H. han tok den skjenkjar i skjegg han monne so hart i han riste at heilen den spratt i mot vegg. |
46. | De va Kari k. d. ho gret å ho gav seg iddi no æ H. komen i brurehusi no renne her blo ette sviddo. |
47. | Um tala i. H. for bor han monne stande høyr de du kjære kongens bån hav inkje tunga so læng'e. |
48. | Um tala fruva Hæge ho sat uti silkjeseng no æ H. komen i brurehusi no græt eg han inkje leng. |
49. | De va ungan Holgjeiren han ti veggjen sprang no hev eg Hæge uti mitt fang å H. æ rømd av lande. |
50. | Ti svora fruva H. å so tok ho derpå ros no inkji av fangelagji fyrr du i morgo upp står. |
51. | Han tok an ungan Holgjeiren i sin gule lokk, so hoggji han av hass hovu alt på den sengestokk. |
52. | De va i. H. han rister uppå sitt svær' høyrer de Serklandskongjen dette ha' du vori vær. |
53. | De va i. H. - sin kniv vær deg S. kongje no ska de gjelle ditt liv. |
54. | Eg bee deg i. H. at du vi stidde ditt Svær eg gjeve deg H. fr: ho vanen 'kje slik'e vær. |
55. | Eg - den kniv, eg - um du ha 'kje vore slik. |
56. | Ti svor æ i. H. so tok han ti or hav Takk S'o konge ette sia va du go.
|