[BIN: 2641]
Hermod ille
Oppskrift 1863 av S.Bugge etter Jorunn Bjønnemyr, Mo, Telemark .
1. | Kungen han heve dei søninne två1 båi mæ einom frigda, den eine heiter Eirik, den are Hermo den ide2. |
| 1(sic) |
| 2(ikke Efterslæng.) |
2. | Eirik han æ' so blaug ein dreng, han trottar 'kji bloi renne, å alli veier han dyri de, som uti skogjen gjenge. |
3. | De va' iddan Hermo, de fyste han spretter tennar, augo dei stoge på tavlebori å hugjen i Helgans hendar. |
4. | Alli kjæm han i de hus, at mannen inkji bløer å alli uti de viddjerkjerri, at hjorten felld3 ei til døde. |
| 3(sic) |
5. | De va' iddan Hermo han kryp ette4 Irklands gov5 å6 skjere fokk i føtar, å de va' hånoms sæle fairen han gjenge på tingji å bee fyr guten bøte. |
| 4(sic) |
| 5at Sirkland |
| 6han |
6. | De va' iddan Hermo, han gjegner sin fader av lei: "Hosse æ der tist7 på tingji idag å hossi snakkar fokkji um meg?" |
| 7(lang i) |
7. | "Idd'e so æ' du sonen min å ilt so monne deg hende, du vender 'kji atte mæ vondskunne dinne, fyrr kungen lyt lata deg hengje." |
8. | "Vene so æ' du fai min å snilt so gjenge du klædde, de æ' deg ti møyunne lagt, kvor dagjen so rie du rædde. |
9. | De va ungan Eirik han let sitt sværi brå, han slo ti 'en iddan Hermo, der skjein bådi rautt å blått. |
10. | De va' iddan Hermo han hoggji ti mæ avli, han hoggji ti Eirik broe sin, han kløyvde alt ti navli. |
11. | De va Danerkonungjen han høytta på sveinanne två: "De bea iddan Hermo inn i stoga fyri meg gå!" |
12. | De va' Danerkonungjen han ha inkji halltala or, fyrr de va' iddan Hermo han stedes der innpå gov. |
13. | "Høyrer du iddan Hermo, kvi drepe du so ne mine drengjir? du vender 'kji atte mæ vondskunne dinne fyrr eg lyt lata deg hengje." |
14. | "Eg drap 'en Eirik broe min eg ville 'kji mæ 'en deilde8, eg va' rædd, han kunne blive en gjeitekungji som du å dei andre fleire." |
| 8(sic) |
15. | De va' Danerkonungjen han minne9 dette angre: "Kvore sko' me 'en Hermo hengje hell me ska' lyse'n av lande?" |
| 9(sic) |
16. | De va' Danerkonungjen han spure si datter um rå: "Kvore sko' me 'en Hermo hengje hell me ska' brenne'n på bål?" |
17. | "Inkji ska' de 'en Hermo hengje å inkji strekkje'n mæ hestar, men de ska' døme'n i ei uslækje, de tenkjer eg, vøre de beste. |
18. | Inkji ska' de 'en Hermo hengje å inkji brenne'n på bål, men lata'n laupe bå lånd å strånd, so drjugt bli de drengjen då." |
19. | "De ser meg inkji so hjarteblaug, eg lete min hugjen skjelve, eg tore væl gange' yvi høgeloft å tala mæ fruva Helge." |
20. | De va' iddan Hermo han rister på syllbodde svær: "Ha' du vori svein, som du æ' møy, de ha' du vori vær." |
21. | De va' iddan Hermo han rister på syllbodde kniv: "Ha' du vori svein, som du æ' møy, so ha' de silt kosta ditt liv." |
22. | De va' fruva Helge bee ho fyri seg: "De gjere du fyr minne skull, du bloggar inkji meg." |
23. | So gjekk dei seg ette høieloftsbru, som sinni gav dei til rå10, so gav de hveronno si ære å tru, å eiinne svore dei båi. |
| 10ti råe |
24. | "Gakk du deg i din faders går å de som ei ånno møy, oftom kjæme du meg i hug, eg bur undi Hallingensøy. |
25. | Hermo han ligg i havi nor, han gjere bådi røver å brenner, å de gjere han for Helges skull, at hugjen leikar i henne. |
26. | Juten ligg i øystrisjøn, han sele bådi rug å malt, de va' då iddan Hermo, han teke frå hånom alt. |
27. | De va' fruva Helge ho skriver dei ramme ronir utå havekallens båt, ti lenge han innat landi rodde, ti lenge kom han utpå. |
28. | De va' iddan Hermo han glåper seg utpå fjor: "No ser eg den gamle havekallen utpå fjoren ror." |
29. | De va' iddan Hermo han kasta so mykji gull javnt mæ havekallens kne: "Gud forlåte deg, idde Hermo, eg tenkjer, du vi' søkkje 'kon ne. |
30. | "Å høyrer du gamle havekall, hot eg talar ti de: hot æ' der tist undi Hallingens øy å hossi liver moi ti me? |
31. | No spure eg sei(n)ste de eg ha' silt spurt fyste: hossi æ' der tist i Serklånde11, å æ' inkji Helge gift?" |
| 11(sic) |
32. | "So æ' der tist i Serklånde, som der hev vore på lengji: Ljodvor kungens søn hev Helge fruva bådi fest å fengji". |
33. | Hev ljote Holgjeir Helge fruva bå fest å fengji, han sko' 'æ då inkji njote, fyst eg heim ti Serklånde kjæme, so sko' eg 'en sunde brjote. |
34. | De va' iddan Hermo han kjæme i brurehus inn, de va' fruva Helge, ho sit uti silkjeseng. |
35. | "Gud lat ingjen skaen skje å ingjen si helsa spidde, no æ' han komen i brurehusi stolte Hermo den idde. |
36. | Gud lat ingjen skaen skje å ingjen si frægda våi, no æ' dei komne i brurehusi dessi trættebrøanne båi". |
37. | De va' fruva Helge ho sit uti silkjeseng: "No æ' han komen i brurehusi, eg dyl'en inkji leng." |
38. | De va' iddan Hermo, han lete sitt sværi brå: han hoggji ti Ljodvor kungens søn, han falt uti lytinnæ två. |
39. | Inn kom Kari kungens syster, ho græte å gjeve seg iddi: "Hossi æ' her tist uti brurehus, kvi renne de bloi ivi svidli?" |
40. | De va' fruva Helge, ho tek uti Hermos hånd: "De gjere du fyr minne skull, du bloggar 'kji meiri mann!" |
41. | De va' iddan Hermo, han vendte seg frå Helges seng: "Verre so totte eg Helgans12 ore hell alt de, som ivi meg hev gjengji." |
| 12(sic) |
42. | De va' iddan Hermo, han skreier seg framte mæ takji: "Verre so totte eg Helges13 ore hell adde mi' løynlege sakjir." |
| 13(sic) |
43. | De va' iddan Hermo, han skreier seg framte mæ bori: "No hev eg vunni de vene viv, som have so snill en toni. -So sko' me okkon uti den grøne lunden å rie. -
|