[BIN: 2633]
Hermod ille
Oppskrift udatert av Sophus Bugge etter Hæge Årmoti, Telemark .
1. | Som Landst. B.1; kun i Lin. 1: kungen; 2. båe frigda; 3: heiter Eirik ; 4: are. |
2. | De to förste Lin. som Landst. B.3,, 1 og 2; kun: så blaug ein dreng'e; å alle dyri i skogjen æ, [fransket af: alli - dæ-.] dei veier han1. |
| 1Hermo (Hæge). |
3. | Men de va' idde Hermo, de fyste de spratt honom tennar, augo dei sto på tavelbori å hugjen i Helges2 hendar. |
| 2elle Hæges |
4. | Å han kom alli i de hus, at der inkji mannen blödde, å alli i de viggjerkjerri, at hjorten gjekk 'ki ti' döar3. |
| 3Dette Vers også meddelt af Ingebjör Sandvik; kjem i 2.1: L.2: fyrr hell - blöer; L.4: han fangar ei hjorten ti döde. |
5. | Som Landst. A.3; kun Lin.1: ette-govi; 2: skjere fokkji; 3: sæle f. - på t. gjenge. |
6. | De va' unge Eirik, han let sitt sværi brå, han hoggji ti' Hermo broe sinn, de skjein bådi rautt å blått. |
7. | Som Landst. B.4; kun Lin. 2: av avli; L. 4: i navli. |
8. | Å de va' han idde Hermo, han gjenge sin fader på lei: "hossi æ der tiss på tingje idag, hot tala fokkji om meg?" |
9. | Som Landst. A.6: kun i Lin.1: idd'e; L.3: atte mæ vondsko. |
10. | Som Landst. A.9; kun L.1: snill'e - fai; 2: snilt; 3: möje. |
11. | Å de va' Serklandskungen han talar te' smådreng sin: "de bea han idde Hermo i stoga fyr meg inn!" |
12. | Å de va' Serklands kungen han ha' inkji halltala or, fyr hell at han idde Hermo han steddes der innfyr bor. |
13. | "Å höyrer du idde Hermo, kvi dreper du ne mi' drengjir? du vender 'kji atte mæ vondsko dine, fyr hell eg læte deg hengje." |
14. | Som Landst. B.7; Lin. fordi drap æg E. broe min; 2: ville; 3: viste - gjeite= kungje; 4: are. |
15. | Som Landst. A.13; kun i Lin.1: Juten; dystri; L.2: sele; 3: inn; 4: honom. |
16. | Som 15, kun i Lin.2: rug å malt Lin.4: å tek av honom alt. |
17. | Hæge stende i loftssvalo å ser seg ut på fjor, der ser ho gamle havekallen ut på havi ror. |
18. | Som Landst. B.40; kun Lin.1: så kasta ho dei ramme ronir; Lin3. og 4: ti. |
19. | De va idde Hermo han ser seg ut på fjor, då ser han gamle havekallen ut på havi ror. |
20. | Å de va' gamle havekallen han styrde si snekkje fyr land, men de va' idde Hermo, gjekk mot på kvite sand. |
21. | "Å höyr du gamle havekallen, hot eg spyr deg, hosse æ de tiss i Serklåndo, hossi live moi ti' meg? |
22. | Eg spyre deg gamle havekallen, de du heve höyrt så lengje: hoss æ de tiss i Serklåndo, hossi live ho fruga Helge?" |
23. | "Å så æ de tiss i Serklåndo, som de no hev vori lengje, han heiter ljote Hollgjeir dæn, som Hæge hev fest å fengji." |
24. | Som Landst. B.47; kun Lin.3: eg kjeme ti' honom i Serklåndo. |
25. | Som Landst. B,48; Lin.1: så k. han de r. g.; L.2: jamt mæ; L.4: 'kon. |
26. | Å Hæge ho stende i loftssvalo å ser seg ut på fjor, så ser ho gamle havekallen ut på havi ror. |
27. | De va' gamle havekallen, han styrde si snekkje fyr land å de va' idde Hermo han sprang fyste på strand. så hugg han Hollgjeir ihjel. |
28. | Inn kom Kari kunjens syster, ho græt å gjev seg idli: "no æ' en komen i brurehusi stolt Hermo den idle. |
29. | Gud la' ingjen skaen skje å ingjen si fregda våi4 no æ dei komne i brurehusi trættebröanne båi. |
| 4Hæge forstod ei dette. |
30. | Gud la ingjen skaen skje å ingjen si helsa spidle, no æ' en komen i brurehusi han stolte Hermo dæn idle." |
31. | De va' han idde Hermo han let sitt sværi brå, han hoggji ti' ljote Hollgjeir, han falt i lytinne tvo. |
32. | Som Landst. B.75; i Lin.2:i. |
33. | Å de va' fruva Helge ho tok en Hermo i fang: "du gjere no de fyr mine skuld, at du bloggar 'kji meire mann." |
34. | Som Landst. B.21; i Lin.2:skreier seg - borgir; L.3: verre totte eg Helges ori. |
35. | "Kunna Hermo sitt sinni styre, å ver' sum ein annen mann, så va' ingjen i Serklåndo, som eg tok framum han."
|