[BIN: 2277]
Roland og Magnus kongjen
Oppskrift 1867 av Sophus Bugge ukjent sanger, uten lokalisering .
1. | "Seks mine sveinar heimi vera gjøyme det gulli balde dei are seks paa heidningslaando røyne de jonni kalde" |
2. | So hissa dei upp de silkjesegl høgast i seglerå da segla dei på hedningslande i virkevikunne tvo. |
3. | Dei kasta deires anker på den kvitan sand de va han Magnus Kungjen han trødde den fyste på land. |
4. | Fram so kom de Sonnålsljoe de klætt uti slirende Roland leika mæ luri sine hove han vi seg utvende. |
5. | Te so svara den hedningen han tottest vera fylkte de æ komne oto kristnelande dei skene som hjelmen gylte. |
6. | Te so sv. h. han tottes ha levt so lengje de æ' no kristenmanns som skatten kons hev fengji. |
7. | Kunne me inkje skatten kons av dessom lande få so sko me upp på Rundervollen å slåst uti daganne tvo. |
8. | Dei slogest tvo å tri då falt hedningen for Rolands svære som storren for goan jå. |
9. | De - vollen, vore dei alle vreie, då - svære, so snojen dreiv uti heio. |
10. | Dei - vollen mæ trøytte mennar å moe soli fekk inkje skine bjart for røykjen av mannebloe. |
11. | Der kom so mange blåmenn fram at dei skygde for sol då frygta alle n jemningaenne ba Roland blåse i honn. |
12. | Roland svara mæ vreie av hånom rann blo å skom eg sko hogge so store hogg at de sko spyrjas te dommen. |
13. | Roland hoggje de tree hoggje han ville ha livt sine drengjer då hoggje han sunde svære sitt som han ha bori so lengje. |
14. | De va R. kungjens frænden han tottest vera stedd i vånde Gud å Gud å Maria mor de draga meg svære oto hande. |
15. | Gangje no tvæ tå alle ut å tak mæ dikkon makar sjå um de kan svære Dvelgedolg av Rolandshånde taka. |
16. | Atte kjæme smådrengjenne dei seie tidend frå? me kan moje svære Dvelgedolg av Rolands hånde taka. |
17. | Han sette luren for blogga munne han blæse i mæ avle de revna jor å jarerikje å ljoe ber av gare. |
18. | han - munne, bæs han - vreie då -marmorstein i nie døgur av leie. |
19. | De va R. kungens frænden han bles uti gylte honn han bles ine augur or kaus so hart hånom hedningann trengde. at Magnus kungjen de hørde |
20. | Heimatte vender han M. kungjen mæ so stor ei trega R. rekte svære frå seg som han ville kungjen de gjeva. |
21. | heimatte - kungjen, - attrå, R - seg, -få. |
22. | Dei slogest ute på Ronsarvollen i daganne tvo å trea då falt hedningen for Dvelgevolg som storro for goan jå. |
23. | De var no dei kungjens hofmenn dei sette seg alle roue dei hae kon skipe mæ sylv å gull men då va adde hedningann doue. |
24. | Kvi site de her so moe drukne å inkje kåte hava de på sotto legji hell hev raske drengjinne låtes. |
25. | De tar no inkje undreas mæ me site so moe, han hev låtes R. kongens frænden å derte nyte drengjir. |
26. | De va han Magnus kongen han teke seg nye velte so spilar de i kringlebori kvor morgo å kvelli.
|