| Kongens són av Engeland - i ødemark - lokka hó jomfrú Svanelill - I löyndóm ber hó sorginne - Han lokka hænar so ofte, både í búr o lofte ---- go lengje, båre í lofte o sengje Men da han den gjæring hae gjort da reiste han oto lande bórt, Æ dú da mí únge brúr, (h)ví snúr dú deg te veggjen út? ----- mitt unge vív, --- dít. Nei æ' eg ikkje dí ú. brúr eg æ' hell dí móer trú. --- vív, --- ditt móerslív. Skam få deg for móir du va' ímót meg, mæ eg må ikkje kjenne deg De skó hóggje ór, o hóggje eik, ó hoggje den veen, sóm beste brenn heit Vakkerkar snúdde på söllbågå knív. Eg tenkje eg vær min móders lív. ---- svæl, ---- eg hell nú móir kjær.
|