| Kungen han ríe seg sör under öy - jeg vender meg - han spurde um gullsmedótteræ va' möy - Eg tenkte at ingjen sill kjenne meg - Mi dótter hó æ go líti eit bån, hó kann inkje sove mæ karmann íår. Mí ---- eí frú, --- lyklanne í låsen snú, Um di dótter var aldri so liden og spe so vil jeg hende i aften sæ. Gullsmeen gjeng at búri han vekkjer upp lill Kjersti den prúe Statt upp lill Kjersti å klæ deg brått dú ska nu for en kónge stå. Ja ska eg inn for en kónge stå alt de gull eg heve de tek' eg på. Lill Kjersti ha på seg skjurta kvít hó lyser í landi, hó finnst ikkje slík Lill Kjersti -- ein silkjeserk, níe möyars handeverk ----stakkjen blå, gulli ette hvor soúmen låg. ---roú, låg ette Kjersti den soúm. So sette hó seg på sengjestokk so dróg hó på seg ein silkjesokk Lill Kjersti sette seg på ein stól, den syllspente skóren hó spenner ímót. Hó spretter kring seg den røde gulljór, sprotanne dei hækk næ på jór. Hó greier sitt hår mæ ein sylvarkamb, hó slengjer derí eit røde gullband. Sitt røde gullband hó flættar sitt hår den höie gullkróna den sette hó på. Lill Kjersti inn um dynnæ steig kungen upp ímóte æ reis. Kungen han skúva fram höyene blå vil i sidde liden Kjersti og hvile derpå Eg æ inkje tröytt eg kann væl stå, men sig mig dit ærind så vil jeg gå. Hör det liden Kjersti kot eg bee deg, ein elskóvsvise kvee dú for meg Ein elskóvsvíse jeg aldrig kan, men eg kveder en anden1, de beste jeg kann. 1): Overstå: ei ånno Vi du liden Kjersti trø dansen for meg, den höie gullkróna so gjev eg deg. Men fader han er en gullsmæ í by, han kann væl gjere meg ei króne so ny. Vi du lill' Kjersti trø d. for meg den røde gullríng ----- Min f. --- by, - ein ring --- vi -- meg -- Engeland so g. ---- Må -Engeland skrívast í mi hånd so trær eg ein dans alt inn eg kann Lill Kjersti hó dansa so lengje, hó trota út adde kungens drengjer. Lill Kjersti hó dansa ti hó va mó, ti båe hennes skóne stó fudde av bló. Um tala spilemannen í benkjen sat kví æ díne skóne so fudde av bló. Lill Kjersti hó trødde på spelemannens fót kann dú enkje bære föie dene ór. So bredde hó ut si kåpa blå en liten són fødde hó derpå. Gullsmæen talar til datteren sin hvem er fader til barnen din. Sant hjelpe meg Gud av all min nø jeg vet ingen fader anten kvende hell dø Dei va væl 15 mi dynnæ uppbroút men en riddar va de som mi ære noút Kungen klappa hende ved kvide kinn, jeg er fader til barnen dín. Han tók æ lill Kjersti úti sitt fang han gav æ gullkróne å droningjens navn. Han sette æ lill Kjersti uppå sitt knæ, -festarfæ No heve lill Kjersti yvervunni si kvie No söve hó kver nott hos kóngens síe --- sin harm, - på k. arm.
|