[BIN: 3591]
Solfager og ormekongen
Oppskrift 1864 av S. Bugge etter Gunnild Sundsli, Fyresdal, Telemark .
1. | Valekongen kom seg riand ì går -Mæ vi varen ung - ùti stò Sòlfok hò sòla sitt hår, -For hò lystar i lunden utrìe- |
2. | Kvi stende dù her Sòlfok, å sòlar ditt hår hev du ingjò gullkròne å sitje derpå. |
3. | Han gav hænò gullkrònunne trì Sòlfòk hò tòk imòt alle dei. |
4. | Han - fem, -dem. |
5. | Ormekòngen kom seg riand i går ute - sòla sitt hår. |
6. | Kvi - hår - derpå. |
7. | Eg heve væl gullkronur fìre å fem, (men) Valekongen gav meg adde dem. |
8. | Ormekòngen rei seg ti nèraste by So kouper han valdrykkjenne tri. |
9. | Han gav hænò valdrykkjen ein, Sòlfòk hò døe ti jora seig. |
10. | Han v-ing- tvo, So - døe hò signa ti jòr |
11. | - trì, S. - døe å stenda ti liv. |
12. | Dei jora likje å adde reiste heim men Orm. ette på greftæ han sveiv. |
13. | Kvore vi du no S. liggje her å döy hell fygje på Ormekongen landi å vere mi möy. |
14. | Kvore - liggje hera lik - mitt viv. |
15. | Eg tiss vere for ung'e ti liggje hera döy eg lyt - der di möy. |
16. | Eg - lik, - ditt viv. |
17. | Valekungen tok pilegrimsstav å hatt i hånd, so reiser han på Ormekòngeland. |
18. | Valekòngen bye i husi go dag han dù låne ein fattik pilegrim hùs inått. |
19. | Eg kann inkje låne noken (fatir) pilegrim hus (inått) men herre han æ no nyss komen frå by. |
20. | Sòlfòk tòk hanskanne uppå hand so bar hò de brøe for Valekòngen fram. |
21. | Æ' er sodan Skikk på dette land at dei bere brøe mæ handskanne fram. |
22. | De tiss inkje vandare mannen vere, hell eg må brøe mæ hanskanne frambere. |
23. | Æ eg inkje no so va eg den gång då eg rende ringjen på S's hånd. |
24. | Æ - eg - den ti, - gav gullkronunn til festarmöy mi. |
25. | S. hò lyfter på Valekungens hatt Æ dù de V. dù seie meg sant.
|