[BIN: 3569]
Kong Erik og Blakkjen.
Blakken som spende ihjel kong Erik
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1856 el. 1857 av S. Bugge etter Anne Lillegård, Eidsborg, Lårdal, Telemark .
1. | Kung Eirik å hånoms moder, -seglen driver for en vind- dei tevler dei tavler over bòre - Her tavler så mang ei skjön jomfru- |
2. | Dæn fyste tavla dei tevlde, hånoms moder ho tårinne felde. |
3. | "Å höyrer du moder, eg talar te deg, kvi feller du dei tårir så stri?" |
4. | "Derfyr så feller eg dei tårir på kinn, blakkjen han bli banamannen din". |
5. | Må eg 'ki heimi fyr blakkjen vera, så sko' eg lata mitt skipi på havi skjera. |
6. | Kung Eirik styrer sitt skipi frå land, hass moder sto atte på hvidan strand. 7=6; -på fjor ~ sine hender i tårinne ho tvo. |
8. | Kung Eirik va' burte i åtte år, endå spila blakkjen i hans moders går. |
9. | De niende tager til fange, han ville hjem til sit fædernelande. |
10. | Kung Eirik styrer sitt skipe te lands, å blakkjen han måtte'n på hvidan sand. |
11. | Kung Eirik han klappa på fola bak: "Kjære min blakkjen du ver nå spak!" |
12. | Kung Eirik han klappa mæ lovar, blakkjen han spente mæ hovar. |
13. | Kun Eirik sette (studde) seg ette mæ ein stein: no heve dæn blakkjen gjeve meg mein. |
14. | Kjære mi syster, du reie meg upp seng, nå heve den blakkjen gjevi meg mein. |
15. | Kjære min broer, du hentar meg prest, å kjære mi moer, du stende meg næst. |
16. | Tilegt um morgòen soli upprann, då gav kung Eirik upp si ånd.
|