[BIN: 1747]
Mårstig og hans møy.
Herr Strage
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1856 av Sophus Bugge etter Torbjørg Haugjen, Skafså i Mo, Telemark .
1. | Kungen å Mårstig dei hviler under øy -Men lilja bere blomar - Mårstig han drøymde um si festarmøy. -Men lilja tvingar 'en Mårstig. - |
2. | Han drøymde um hennes røde gullring at dæn ha' kome på ein annen fing. |
3. | [Han drøymde um hennes røde] gullband at dæ [ha' kome] på ei onno hånd. |
4. | [Han drøymde um] hennes kåpa blå [at den] va skori i stykkjer små. |
5. | [Han drøymde um] hennes syllspente sko sto framafyr sengji, va fulle av blo. |
6. | Alt dæ dei rodde å alt dæ dei for Mårstig han va' fremste i ljor. |
7. | Mårstig han ri ette Riber gada der møtten tvo pikur som kom oto voka. |
8. | Hor hev de vakt hell hvem ere døde det er Målfri din kjære så søde. |
9. | Mårstig han ri etter Riberbro dær møtten dæ likje på bårunne små. |
10. | Kjære mine menner de set hæna ne mæ eg forgydder hennes bårar tre. |
11. | Alt dette røde gull ska' hono bera før dæ ho måtte 'kje på jori liva. |
12. | De græve dæn grefti bå vi å jup dær ska vera kos brurehus. |
13. | [De græve dæn grefti] bå jup å lang [dær ska vera kos] bruregang. |
14. | Så sette han festi imot ein stein odden den gjore hjartai mein. |
15. | Dær blei mei sorg hell dær va gama dær kom tri lik te jori mæ sama. |
16. | Dæn eine va Mårstig dæn are hass viv dæn tree hass moder av sorgen blev lig.
|