[BIN: 1582]
Palmen Burmannson
Oppskrift 1912 av Torleiv Hannaas etter Grete Bassgaard, Kvinesdal, Vest-Agder .
1. | I Selands tune der for h(an) fram te Skåne h(an) agtar å rie der gjesta h(an) bispen kjære morbroer sin h(an) ha ingjen skjyllare frænde. |
2. | Nei æg vil nå inkje venna heim før æg hev vunne den møy æg helle de inkje før nogen fullteijen mann som venne før han ska døy. |
3. | Nei (æg vil nå inkje venna heim) (før æg hev vunne) de viv (æg helle de inkje før nogen fullteijen mann) som venne for bare liv. |
4. | Å de va nå B(alen) B(ugvallssøn) han heldt framette unde lide der møtte h(an) frua Yngjebør kom rian' mæ ternenne sine. |
5. | Å de va ei a fru I(ngjebjør)s terne ho tala dei or for sande nå ser eg atte vår gamle fader kjæm'e rian frå fremmande lande. |
6. | Nei dæ æ nå inkje vår gamle far dæ ser æg på sadel å hjelme men dæ æ B(alen) B(ugvallssøn) som eg he a trått så lengje. |
7. | Nei (dæ æ nå inkje vår gamle) fader dæ ser æg på hans rei men dæ æ B(alen) B(ugvallssøn) anta æ han drukjkjen hell vrei. |
8. | Å dæ va B(alen) B(ugvallssøn) han stillde sin hest så spag så tok han frua Yngjebør å sette på gangaren bag. |
9. | Å dæ va B(alen) B(ugvallssøn) han heldt den veien brei der grodde kje gras på femtan år der B(alen)s gangar han steig. |
10. | Å dæ va nå B(alen) B(ugvallssøn) han heldt den veien fram der grodde gras på attan år der B(alen)s gangar h(an) sprang. |
11. | Å høyre du B(alen) B(ugvallssøn) du lader ei din hest så springe der spela i mæg så lide eit kjinn alt unne min silkelinne. |
12. | Å dæ va B(alen) B(ugvallssøn) h(an) smilte mæ kjinnanne små eit lite kjinn du inkje har men dæ kann du snart få. |
13. | Å dæ va B(alen) B(ugvallssøn) h(an) kom der rian i går ude sto B(alen)s systera tvo dei va vel sveipte i mår. |
14. | Te spøre B(alen)s systera tvo kor heve du vunne den mø ja føren solen neder går for henne så må du dø. |
15. | Du læse min hest du læse min hunn alt udi dei løynde haga men gløym inkje fru I(ngjebør)s rieklæe som glimra i høyan svala. |
16. | Di læste hans hest å di l(æste) h(an)s h(unn) alt unne dei løynde stia men dei gløymde fru I(ngjebør)s rieklæe som glimra i markjæ so via. |
17. | Å dæ va kongen Nikelus h(an) kåm der rian i går å ude sto B(alen)s systera tvo dei va vel sveipte i mår. |
18. | Å høyre de B(alen)s systera tvo ko eg vi seia deg he du sett B(alen) B(ugvallssøn) so dyl h(an) injke før mæg. |
19. | Di svor um Gud o di svor um mann o beggje so gjore di ed æ he kje sett B(alen) B(ugvallssøn) si han av gare rei. |
20. | Å dæ va k(on)g(en) N(ikelus) han støytte på døræ mæ spjut æ du inne B(alen) B(ugvallssøn) så kjæme du te mæg ud. |
21. | Å dæ va B(alen) B(ugvallssøn) h(an) va nå inkje so rædd å høyre du k(on)gen N(ikelus) du fær bia te æg bli klædd. |
22. | Å dæ va k(on)g(en) N(ikelus) h(an) spende på døræ mæ fod så alle di naglan i døræ va di svara tiljan imod. |
23. | Å dæ va B(alen) B(ugvallssøn) h(an) blei i hugen så gram så reiv h(an) ein stolpe får fru Y(ngjbør)s seng å slo i hel atten hundre mann. |
24. | Du turde nå inkje rosa deg av um B(alen) h(an) skulle no døy du ska mæg inkje enkja ha fengje for du hadd' inkje vunne mæg møy.
|