[BIN: 1570]
Palmen Burmannson
Oppskrift udatert av Sophus Bugge etter Ingeleiv Ramberg, Seljord, Telemark .
1. | (Dæ va' årle om mandags morgon) (klerken) dæn (gjæl uti engji) (dæ va' Palmen Burmansøn ) (han klæder seg for sine) sængir. - (Uti) Rinn(øy)- |
2. | (Han sprette gullkrossen for sitt bryst) (og gullet turte ha 'kje låne) (så rei han seg til Sælands by) (i hallen her uttafe Skåne ) |
3. | Han vikja te bispen sin morbror han ha' inkje skyldare frænde eg råder deg Palmen Burmansøn at du ska' heimatte vende. |
4. | (Eg vender no inkje heimatt i dag) (før eg heve vunni dæ viv) dæ heller seg ingjen for riddar vera (som ræddast for lata liv). |
5. | (Dæ va' Palmen Burmansøn (rei seg etter vegjen fram) (møtte han kongens liten fehyring) (han utav vegjen rann). |
6. | Høyrer du kongens liten fehyring hot eg spyr deg hossi stende dæ ti i fru Ingebors går sannheti seie du meg. |
7. | (Eg æ' ein liten fehyring) (eg voktar fe uti beite) (dæ hender så mykje i fru Ingebors går smådrenginne inkje alt veit. |
8. | (Eg æ' ein liten fehyring) (eg voktar fe uti) haga (æ hender så mykje i fru Ingebors går) smådrenginne fær 'kje taka vare. |
9. | Han rengde gullringen av sin arm å i dæn samre stund det vil jeg for sanning seia han vege væl femten pund. |
10. | Høyre du kongens liten fehyring denne gullringen gjeve eg deg hossi stende dæ te i fru Ingebors går sannheti seie du meg. |
11. | (Mæ Sælands by uti Skåne ) (dær messer dei klerkane ni) (møt dær i dag Palmen Burmansøn ) (så ser du ei brur så fri). |
12. | (Mæ Sælands by uti Skåne ) (dær messar dei klerkanne tolv) (møt dær i dag Palmen Burmansøn ) (dær stende ho brur så bold). |
13. | (Dæ va' frua Ingebor ) (ho) skulle (av gari rie) ( Palmen han tok) i tygill å begsl (å ba ho ville) holle (å bie). |
14. | Eg ber deg ( Palmen Burmansøn ) (du gjere meg ) ingjen vande (etter kjeme kongen min fader) (og Olav min festarmann). |
15. | (Å dæ va' Palmen Burmansøn ) (han ha' seg ein gangare spak) (lyfte han hennar så lysteleg) (uppå) sin gangarens (bak). |
16. | (Han rei igjenom den grøne lund) (å gjenom dei grøne engjir) (endå kom han ti sin moders går) (før folket dei gjekk ti sengji). |
17. | (Å sengjinne dei vart reidde) (å rettinne dei vart sette) (å godt var dæ sova i Ingebors fang) ( kom der inkje anna etter). |
18. | (No vi' me bort å leggje 'kon) (smådrengjinne dei ska' vaka) (så må de inkje vekkje 'kon) (fyr brynjunne fær ti braka). |
19. | (Å set) de (no mine hestar) (set di vel su i hagar) (å gløym inkje Ingebors brureklæer) (som hekk uppi høielofts svalar). |
20. | (Å set de no mine hestar) (set di vel) unde lie (å gløym inkje Ingebors brureklæer) som glimar i veri så vie. |
21. | Så sette di honoms hestar sette di væl su i hagar men di gløymde fruga Ingebors brureklæer som hekk uppi høielofts svalar. |
22. | (Dæ va' Olav hennar festarmann) (han kom seg riand i går) dæ va' ( Palmens systanne tvo) (dei) ute for honom står. |
23. | (Eg helsar de Palmens systanne tvo) ( å sant så seie de meg) (hev de 'kje sett Palmen bror dikkons) (å vive han flutte mæ seg). |
24. | (Om tala Palmens systanne tvo) (dei renner tårir på kinn) (me hev 'kje sett Palmen bror 'kons) (sidan långe hera i sinn). |
25. | (Dæ va' Olav hennes festarmann) (han ville av gari rie) (der såg han fru Ingebors brureklæer) (dei glima i veri så vie). |
26. | (Dei la på dynni mæ) gnavl (like så væl mæ spjut) statt upp P(almen) B(urmansøn) statt upp å sjå herut. |
27. | (Dæ va' no Palmen Burmansøn) (han va' inkje mannerædd) (å bie no eit lite bel) (ti naken mann bli klædd). |
28. | (Dæ va' no Palmen Burmansøn) (han såg av vindauge ut) (han såg 'kje anten himmel hell jor) (for gnavl å kvasse spjut). |
29. | (Dæ va' no Palmen Burmansøn) (tok på seg stålhanskanne små) (så tok han ne dæ goe svære) (som uppå naglanne låg). |
30. | (Å dæ va' fruga Ingebor) (ho va' no inkje so falsk) (så sprette ho den) ringebrynja (så hart ikring Palmens hals). |
31. | (Å høyre du fruga Ingebor) (om du ser nokon falle) (eg bee deg for den) øverste (Gud) (du må meg 'kje på namnet kalle). |
32. | (Dæ va' no Palmen Burmansøn) (han) ut av dynni (sprang) (så rudde han den vegen så rom) (som før ha vori så trong). |
33. | (Dæ va' Palmen Burmansøn) (han hogg i den fyste flokk) (då hogg han Ingebors brødranne sjau) (alle mæ gule lokk). |
34. | (Dæ va' Palmen Burmansøn) (han hogg den andre skare) (då hogg han Olav hennar festarmann) (å så hennar sæle fader). |
35. | (Å høyre du Palmen Burmansøn) (du må vel stille ditt svær) (no hogg du kongen min fader) (å betre så va' han vær). |
36. | (Dæ va' Palmen Burmansøn) (den ti hen nemnde va') (dæ vi' eg for sanning seia) (då fekk han sitt banesår). |
37. | (Dæ va' Palmen Burmansøn) (han daua før hanen gol) (å dæ va' fruga Ingebor) (ho daua før upp rann sol).
|