[BIN: 1563]
Palmen Burmannson
Oppskrift 1857 av Sophus Bugge etter Gunhild Dårelaupe, Vrådal, Kviteseid, Telemark .
1. | Dæ va' no um den årlan morgo klirken syng uti sengji upp ris Palmen Burmansonen klæder seg for si sengjir. - Uti Rindenøy - |
2. | Dæ va (no um den årlan morgo) klerkjen sitt stemme rører (upp ris Palmen Burmansonen han seg uti klæ'i fører. |
3. | Han sette gullkrossen alt fyre sitt bryst gulle han turte 'kje låne så rie han seg Sellands by å hallen hera uttafor Skåne . |
4. | Han vikja der bispen sin mo'ibroer han hev ikkje skyllare frender han gav no hånom så gott eitt rå ba' han ville heimatte vende. |
5. | Eg vender no inkje heimatt idag føre eg hev vunni den møy dæ kallas no ingjen hovdreng vera som ræddes alt før 'en ska døy. |
6. | Eg vender (no inkje heimatt idag) (føre eg hev vunni) dæ viv (dæ kallas no ingjen hovdreng vera) (som ræddes alt) føre sitt liv. |
7. | Dæ va 'n P(almen) B(urmansonen) han ri ette vegjen fram der møter 'en vegjen fram der møter 'en kungens liten fehyring han utav vegjen rann. |
8. | Høyrer du dæ l(iten ) f(ehyring) renn inkje utav vegjen for meg hosse stende dæ te i fruva Ingjebjørs går du dyl dæ inkje for meg. |
9. | Eg æ' no k(ungens) l(iten) f(ehyring) eg voktar hass fe uti hagar dæ hender så mykje i fruva I(ngjebjør)s går fehyring der lite tek vara. |
10. | Eg æ (no kungens liten fehyring) (eg voktar hass fe uti) beite (dæ hender så mykje i fruva Ingjebjørs går) (fehyring der lite) av veit. |
11. | Han rende gullringjen utav sin fing fehyring den giver jeg dig hosse stende dæ te i fruva I(ngjebjør)s går du dyl dæ inkje for meg. |
12. | Han rende (gullringjen utav sin fing) (fehyring den giver jeg dig) (hosse stende dæ te i fruva Ingjebjørs går) sanningji seie du meg. |
13. | Han tok imot den røde gullring å ille så gjore han då då forspillte han dæ vene viv å derte dei riddarar tvo. |
14. | I Lunde kyrkja i Skåne der messar dei klerkanne ni møt du der du P(almen) B(urmansonen) så ser du dæ vene viv. |
15. | (I Lunde kyrkja i Skåne ) (der messar dei klerkanne) tolv (møt du der du Palmen Burmansonen ) (så ser du) den bruri boll. |
16. | Høyrer du P(almen) B(urmansonen) halt dine hestannne væl uppi hagar der æ fruva I(ngjebjør)s kyrkjeveg som ho allti vane plaga fara. |
17. | Høyrer du (Palmen Burmansonen) (halt dine hestanne væl) uppunde lie (der æ fruva Ingjebjørs kyrkjeveg) (som ho allti vane plaga) rie. |
18. | Dæ va fruva I(ngjebjør) ho ville utav gare rie P(almen) han tok i tygyll å bexl å ba ho ville halle å bie. |
19. | Høyrer du P(almen) B(urmansonen) du gjere meg ingjo skomm ette kjeme kungen min faer å Olav min festarmann. |
20. | Eg æ 'kje rædde k(ungen) d(in) f(aer) inkje O(lav) din f(estarmann) du sko no fygje meg heim idag um mi' hestanne deg bera kann. |
21. | Høyrer du P(almen) B(urmansonen) lat inkje den gangaren springe eg hev meg så liti eitt kind alt unde min silkjelinde. |
22. | Dæ va' no P(almen) B(urmansonen) han smiler at på liten smådreng du kann fulla få deg eitt lik um du hev no 'kje fengji dæ enn. |
23. | Dæ va' no P(almen) B(urmansonen) han kom seg riands igår ute sto P(alm)ens systanne di våre væl svøft i mår. |
24. | Vælkomen P(almen) kos bror å så ditt vene viv dæ tikje me veslaste vera fyr hænar så læte du liv. |
25. | Vælk(omen Palmen kos bror) å så di v(ene) møy (dæ tikje me veslaste vera) (fyr hænar så) lyte du døy. |
26. | No vi me gange burt leggje kon å drengjinne dei sko vaka de ska ikkje vekkje kon før de høyrer den brynjur brakar. |
27. | De take no mine hestar å sete dei væl uppi hagar å taka så fr(uva) I(ngjebjør)s brureklær di heng dei i lofsens svalar. |
28. | De teke (no mine hestar) (å sete dei væl uppi) beite takje (så fruva Ingjebjørs brureklær) di late dei 'kje koma i gløyme. |
29. | Dei toke P(almen)s hestar å sette sei væl u(ppi) h(agar) men inkje tok dei I(ngjebjør)s br(ureklær) som heng i lofsene svalar. |
30. | Dei tok ( Palmens hestar) (å sette dei væl uppi ) lie (men inkje tok dei Ingjebjørs brureklær) di glima i verden vie. |
31. | Dæ va kungen hennars faer å O(lav) hennar f(estarmann) ute sto P(almen)s systanne dei våre væl svøyft i mår. |
32. | Eg helsar deg P(almen)s systane hev du 'kje sett Palmen dikkons broer dæ vive han flyte mæ seg. |
33. | Dæ va P(almen)s systanne di rende dei tårinn på kinn eg hev 'kje sett P(almen) kons broer si lengje hera i sinn. |
34. | Dæ va k(ungen) h(ennars) f(aer) å O(lav) hennar f(estarmann) di ville av gari rie så såg di fr(uva) I(ngjebjør)s brureklæi di glima i veri vie. |
35. | Di støytte på dynni mæ glavin å så mæ kvasse spjut æ' du her P(almen) B(urman sonen) du tore væl fulla sjå herut. |
36. | Dæ va P(almen) B(urmansonen) såg gjænom vindauga ut han såg hverken himmel hell jor for glaven å kvasse spjut. |
37. | Dæ va' no P(almen) B(urmansonen) han ut gj(ænom) v(indauga) såg dæ æ no så mange i dag å vi er no så få. |
38. | Høyrer du fr(uva) I(ngjebjør) du sit no her å saumar å høyrer du fr(uva) I(ngjebjør) du hell mi' hestann i taumar. |
39. | Høyrer du fr(uva) I(ngjebjør) um du ser meg fadde eg beder deg for den øverste Gud du må 'kje Pali kadde. |
40. | Høyrer du (fruva Ingjebjør ) um du ser meg bløe (eg beder deg for den øverste Gud) du nebner meg inkje te døe. |
41. | Dæ va' no P(almen) B(urmansonen) han ut igjænom vindauga sprang så rudde han den breie vegjen som fyrre ha vori trång. |
42. | Dæ va' no P(almen) B(urmansonen) han hoggje i fyste flokk så hoggje han fr(uva) I(ngebjør)s brøanne sjau å alle mæ gule lokk. |
43. | Dæ va' no P(almen) B(urmansonen) (han hoggje i) den andre fær (så hoggje han fruva Ingjebjørs ) sæle faeren anna so va' han vær. |
44. | Høyrer du P(almen) B(urmansonen) du stiller no ditt svær du skånar min sæle faeren anna så æ'n vær. |
45. | Dæ va' no P(almen) B(urmansonen) han riste på syllbudde svær va' du 'kje fr(uva) I(ngjebjør) detti så va' du vær. |
46. | To ganger haver jeg været festermø og aldrig brur kan blive nu vil jeg mig i kløster give og sørge mig der til døde. |
47. | Der æ så vondt i kløsteri vera der hev di tri slags plagur dæ eine d'æ' frose dæ andre d'æ svelte d'æ andre um nattanne vake.
|