| (1). Det var jomfru Gonillille ho spurde si moer ad å må eg drikke joledrykk mæ rige herr Pale iår. -Der springger ut løvet så grøne - (2). Så gjerne må du [drikke joledrykk] [mæ rige herr Pale iår] [så krænker han din ære] so længje derefter han trår. (3). Jeg sætter nu derimot [alt både] ager ok jor [at jeg vil få min kiøresvend] [med rige herr Pale til bord.] (5). Å dæ va jomfru G[onillille] ho kom seg at borgele der møtte ho rike herr Pale han hvilte sig derve. (8). Å hører I rige herr P[ale] [I giøre mig ingen meen] [når messen er udsiungen] så følger jeg eder hjem. (11). [Der messen var udsiungen] [og folket foor no hiem] [det var jomfru Gonillille] ho gjemte seg i kirken aleine. (12). [Så klædde hun sin kiøresvend] [i silke og så i mård] [selv drager jomfru Gonillille] [sin kiøresvends klæder på.] (13). [Det var jomfru Gonillille] tog tømme å svøbe i hænde [så kiørde hun i herr Pales gård] slet ingjen hæna kjende. (15). [Tog hand jomfruens kiøresvend] fulte hanem i stoga inn men selv gangger j[omfru] G[onillille] hun vander hestane sine. (17). [Så togede den kiøresvend] satte hanem at brede bor men selv gangger j[omfru] G[onillille] hun giver sine hestar for. (19). Dei toke jomfruens kjøresvend fulgte hanem at silkjesængg å det vil jeg for sandingen seia han hviler då inkje længji. (20). Å dei toke jomfr[uen]s kjøresv[end] satte hanem i sængji ne å det var rike herr Pale å han sprangg veggjen te. (21). [Det var ridder herr Pale] klappa hana på plomekinn du vendt hit j[omfru] G[onillille] du æ allerkjærasten min. (22). [Jeg er ikke jomfru Gonillille] [jeg er hendes kiøresvend] [jeg beder rige herr Pale] [I giøre mig ingen meen.] (23). [Estu ikke jomfru Gonillille] er du hendes kjøresvend [aldrig skaltu levende komme] [af denne brudeseng.] (24). [Det var rige herr Pale] [han ledte efter] gnavel å spjut [det da var den kiøresvend] [hand sprang] av vindauga ut. (25). [Det da var den kiøresvend] [hand ud af vindauga sprang] utafyr holder j[omfru] G[onillille] alt mæ sin forgyllande karm. (26). Ho takka no sin kjøresv[end] han holdt så vel sin tro [hand glemt' ikke hendes hoved guld] langt mindre hendes sylvsp[endte] sko. (27). [Det var jomfru Gonillille] kiørde selv sin karm] av gari [det vil jeg for sanden sige] [hun lo derved så såre.] (28). [Det var jomfru Gonillille] lot skrive de brev [under øe] [lod spørge ridder herr Pale] [om hendes kiøresvend var møe.] (29). Og det var j[omfru] G[onillille] hun gjore ham st[ørre] harm [hun sendte ham vugge] å svøbeklutar [alt til sin kiøresvends barn.]
|