[BIN: 1443]

Krist gjev eg var der soli renn

Oppskrift 1891 av Moltke Moe etter Torbjør Ripilen, Mo, Telemark .

1. Hot tru eg va der soli rann upp
hot tru eg va der eg ville
so sille eg leite min kjæraste upp
um han va burte tolvtusunde milir.
-Om sommåren
om sommåren når alle småfuglane dei sjunge så vel. -
2. So rei han seg ivi den nordiske hei
alt ivi den norlandske hede
å der kåm etti meg kjæmpune sju
å alle va på meg så vrede.
3. "Vågni deg upp faure ungersvenn
du hev sovi ein timi for længji
no gjæl'e goukjen i grønaste lund
å småfuglanne kvildrar i ængji.
4. Stig varleg utav mi sæng
å lat ikkji sporane ringgle
so gjængg du so varleg utav min går
du læt ikkji brynjunne singgle".
5. Kvår vi du no røme hell du vi fly
hell vi du mandeleg bie
hell vi du våge ditt faure ungge liv
for hos jomfruen sødeleg at ile.
6. "Ikkji vi eg røme å ikkji vi eg fly
men eg vi mandelege bie
å eg vi våge mitt faure ungge liv
for hos jomfruen sødelig at ile".

Ekstra opplysninger

Orig.ms. NFS M.Moe 27, s. 29-30 med overskrift "Krist gjeve eg va der soli rann upp" (Torbjør Ripilen).

Merknader og rettingar: Strofe 2, line 1: over nordiske står norlandske; 2.3: ved sju står dial. sjau; 3.1: over vågni deg upp står statt upp, st. upp; under strofe 3 står Torbjør har hørt dette vers på denne plads; 4.4. ved single står senggle; 5.4: skjøn jomfruen retta til hos jomfruen; 6.4. under ile står hvile; under oppskrifta står Torbjør har kunnet hele visen, men "kasta 'æ so reint burt att'e".