[BIN: 1393]
Knut Liten og Sylvelin.
Øystein Grønnevoll
(fleire alternative titlar)Oppskrift udatert av Rolf Myklebust etter , uten lokalisering .
1. | Kongjen og Knut liten dei sat ivi bor(d) -Iseliljan.- Dei tala så mange dei skjemtande or(d) Så såre syrgjer Sylvelin for vesle Knut i løyndom. |
2. | Dei tala så mykji, dei tala så mangt. Og sumt var no gama' og sumt var no sant. |
3. | Knut liten han salar sin gangare grå. Så rie han seg te' Sylvelins går (d) |
4. | Han klappa på dynni me(d) fingarne små. Statt upp Sylvelin og skrei lokun1 ifrå. |
1. | (utal: låkunn) |
5. | Å ingjen så heve eg stevne satt. Og ingjen så lukkar eg inn um nott. |
6. | Han klappa på dynni me(d) hanskar på hånd. Du kjenner vel Knut liten dim festere mann. |
7. | Og Sylvelin ha på seg stakkjen blå. Så skredde ho lokun båd' til og ifrå. |
8. | Og attafe' dynni der stend ein gullstol. Der skal du Knut liten setta syl(v)spente sko. |
9. | , Og attafor1 dynni der stend ein gullknapp. Og der skal du Knut liten hengja hanskar og hatt. |
| 1(attafor, konf. foregå.) |
10. | Og skam for den terna som va' så utro. Ho skulda burt Knut liten for syl(v)spente sko. |
11. | Så aksla ho seg te' håvu' skinn. Så gjeng ho seg for kongjen inn. |
12. | Her site du kongje drikk mjø(d) og vin. Me(d) Knut liten han søv hjå dotteri di. |
13. | Gakk burt du di terne og snakk ikkje så. Her er no så mange me vaktar på. |
14. | Å kjære min kongje du vi' meg ikkje tru. Eg heve Knut liten sine syl(v)spente sko. |
15. | Og kongjen han ropa ivi heile sin gar(d) Kle dykkon mine hoffmenn i brynjune blå. |
16. | Dei peka på dynni me(d) stengar og me(d) spjut. Er du inne Knut liten du kjeme vel ut. |
17. | Å er de(t) så månge så er de(t) vel 'kje redd. Så kan de(t) vel vente til ein nakjen mann blir kledd. |
18. | Knut liten han ut gjennom dynnarne sprang. Han rudde den vegjen som der sto så trong.
|