| 1. | Stolt de va lisso gulle på jori mon strø. |
| 2. | Stolt Kari ho sto å skodde sin fot mæ silkjesokker å syllspente sko. |
| 3. | [Stolt Kari] ho ha på seg serkjen hvid de va 15 jomfrugurs handeverk. |
| 4. | [Stolt Kari ho ha på seg] stakkjen blå der va mei gull hell der va trå. |
| 5. | [Stolt Kari] ho sto å kjemde sitt hår so sette ho si skjøne gullkrone på. |
| 6. | [Stolt Kari] ho sto å kjemde mæ kamm so slengde ho ikring eit silkjeband. |
| 7. | [Stolt Kari] sette seg på gangaren grå så tok ho den vegjen te skogjen låg. |
| 8. | Som ho kom på den ville hei so møtte ho dei vaddaren tvei. |
| 9. | Hokke vi du ante vera mæ vad[daren] tvei hell du vi på ville hei låte ditt liv. |
| 10. | Eg vi no kje [vera mæ vaddaran tvei] eg vi hell [på ville hei låte mitt liv]. |
| 11. | So tok dei henar i den hvite hånd so lyfte dei henar av salens bånd. |
| 12. | [So tok dei henar i den] gule lokk so leidde dei henar te hoggarstokk. |
| 13. | Som dei ha no gjort den pris so hoggje dei ivi ho bjørkeris. |
Ekstra opplysninger
Orig. ms.
Rettingar og tillegg: Str. 1 Mæ i etterslengen er retta til Fe; 2.1 sin er skrive to gonger; mellom str. 6 og 7 står kåpa rø; 11.1 over hvite står gvite; under oppskrifta følgjer eit prosatillegg: Så reiste dei so langt av å dei ville avhende klæi å gulli hennars so kom dei te fai hennars men han kjende klæi. Han ba dei ville
tappe i ei potte mæ mjø
å ber de høgt lat de vera søt.
De drakk so bloe de sto i sokkar å sko. (Det var forgiftigt han gav dei).
Reinskrift NFS S. Bugge VI, 152 med overskrift (Alet Aasheim, Selgjord. 1874. Targjei Aaseims Sønnekone). Original og reinskrift er identiske med små endringar i skrivemåten, men følgjande avvik frå originalen finst: Str. 1 er teke bort, men sett inn etter str. 6. Rekkefølgja i strofene vert difor ein annan; 3.1 serkjen hvid er retta til silkjeserk. Prosatillegget i reinskrifta lyder: So resste dei so langt av å dei ville avherde klæi hennars å gulle hennars. So kom dei ti fai hennars, men han kjende klæi. So sa' en de:
14. Tappe meg i ei potte mæ mjø
å ber de høgt lat de vera søt.
So drakk dei
so bloe de sto i sokkar å sko
De va forgiftigt, han gav dei. S. Bugge har med nummereringa av strofen i tillegget rekna med 14 strofer i reinskrifta. Til sist følgjer en merknad av S. Bugge: Da jeg læste op for Alet Versene i den foregaaende Optegnelse om at Kari kom til Himmerig og at Jomfru Maria bød hende en Stol, saa sagde hun, at hun havde hørt noget lignende.
