[BIN: 0641]
Liti Kjersti og bergekongen.
Margit Hjukse
(fleire alternative titlar)Oppskrift, udatert, av Sophus Bugge Dagne Li, Moland, Fyresdal, Telemark .
1. | Eg gjekk meg herupp mæ å -Gangaren frie- så kom eg på dei murar små. - Her som dessi ædelinn' fremrie- |
2. | Uttapå va' tekt mæ stein innapå va' skipa mæ jomfru å møy. |
3. | Der sat ei jomfru på ein stol ho glima som ei morgosol. |
4. | Dæ va' ho spått mæ ho va' møy i Lundekyrkja sille ho døy. |
5. | Skjøn jomfru va' heime i åtte år før ho tore i Lundekyrkje gå. |
6. | Då dæ lei i dæ niende år då lyster ho i kyrkja gå. |
7. | Der sto två jomfruvur, greidde hennars hår hennars moder sto fyri mæ spegjil klar. |
8. | Den eine tukkar fram syllspente stol den andre gullskammel under fot. |
9. | Der sto två jomfruvur neie sille hennar leie. |
10. | Ho gjekk seg på vegjen fram leie vergen fyre rann. |
11. | Ho gjekk seg i kyrkja inn mæ høie gullkrona å plomekinn. |
12. | Han slo hennar mæ hasselgrein då fekk ho dæ dødeleg mein. |
13. | Han slo hennar mæ kjeppar små då miste ho bå vit å mål. |
14. | Dei leidde ho inn då va' ho rø dei bar ho ut då va' ho dø. |
15. | Dei grov hennar i sorten jor vergjen hennar at bergje dro. |
16. | Ho kom seg i bergje inn me hennars bonni trødde umkring. |
17. | Den eine tukka fram syllspente stol den andre gullskammel under fot. |
18. | Der sto två jomfruvur smale som vand mæ hver sin syllkanne i hver sin hand. |
19. | Vælkomen vere moder fin lengje hev me venta deg. |
20. | Ho svor um Gud eiar ni ho va 'kje moer te alle di. |
21. | Så sant som solen skinner blid så er du moder til alle ni.
|