[BIN: 0619]

Liti Kjersti og bergekongen.
Margit Hjukse

(fleire alternative titlar)

Oppskrift før 1846 av Magnus Brostrup Landstad ukjent sanger, Hjartdal, Telemark .

1. Stolt Margjit hon reidte seg til Kyrkja at gaa
- Tida sjør me lang 1-
saa tok hon den Vegen til Fjelli laag.
- Ded ær eg som ber Sorga saa trang 2 - 3
1 lange 2 trange
3 Men Sorga tvingar saa mange
2. Og som hon kom fram med Bergevegg
saa møtte hon Bergekongin med ded lange kvite Skjegg.
- Ded var eg som bar Sorga saa trang -
3. Og Bergekongen sette fram sølvforgylte Stol
sett deg her stolt Margjit kvil din Fot.
- Ded er du som ber [Sorga saa trang] -
4. So skjenkte han ti af den raudaste Vin
og tak detta Glase, drik ut stolt Margjit mi.
- Ded er du som ber Sorgi saa trang -
5. Bergekongens Moder hon redde ei Seng
og kom her stolt Margjit og kvil med min Søn.
- Ded er du [som ber Sorga trang] -
6. Hon avlede Sønir og Døttar tri
Gud maa vita hot eg her maa li.
7. Stolt Margit hon sat ut med sin Haandtein og spand
saa hoyrde hon Bøhærads Kjyrkjeklokke klang.
- Ded er eg som bær [Sorga trang] -
8. Stolt Margit om Orlov bad Bergjekongen saa
maa jeg nu faa lov til min Fader at gaa.
9. Nu har jeg vert i Berge i 14 Aar
no lengist meg heim til min Fader at gaa.
- Ded er eg [som bær Sorga trang] -
10. Ja du maa gaa til din Fader at sjaa
men du maa ki vera borte at ein Time hel tvo.
11. Og da eg kom til min Faders Gaard
saa stod min Fader og greide sit Haar.
- Ded var hon som bar Sorga t -
Thor Jukse han talte til Dotter si saa
og no har du vorit burte i 14 Aar
og me har fælli med deg saa mang ein Taar.
12. Aa kjære min Dotter og er du no der
eg meiner ded er stolt Margit som eg ha' saa kjær.
- Ded er eg [som ber Sorga trang] -
13. Saa ledde han in stolt Margit med Glæde og Graat
saa satte han stolt Margit paa sin Moders Stol.
- Ded er eg [som ber Sorga trang] -
14. Saa kom Bergjekongen med Tang og med Ilt
kom heimat stolt Margit helles kostar ded dit Liv.
- Ded er eg [som ber Sorga trang] -
Stolt Margit hon gek den Vegjen saa lang
daa hørte hon Bergekongen kom etter med Hov og Tang.
15. Farvel kjære Fader og Moder med
no kem eg no aller til dikkon meir.
- Ded er eg [som ber Sorga trang] -
16. Stolt Margit hon sette seg paa Gangaren graa
saa felte hon flere Taarer hel Hesten har Haar.
- Ded er eg [som ber Sorga trang] .
17. Saa banka hon paa Dynna med Fingane smaa
stat up min ældste Dotter skrei Loko ifraa.
- Ded er eg som ber Sorgi saa trang -

Ekstra opplysninger

Orig.ms. NFS M.B. Landstad 7. 25 med overskrift Stolt Margit fra Jukse i Sauhærred. Under oppskrifta staar Hon døde og blev begravet der. De vilde faae ringe med Bø-klokker, men fik ikke lov da hun havde givet sig i Berget. erknader og retting: Variasjonen i etterslengen og dei to strofen som er kursivert og utan str.nr., staar imargen i oppskrifta. 2.2 møtte hon er retta til kom.Prenta i Landstad 1853 nr. 46. Den prenta teksten er restituert og har 23 strofer. Hertil kjem eit prosatillegg:

1) Hjuxe er en stor Gaard i Saude Præstegjeld i nedre Thelemarken i en Grænd, som bærer denne Gaards Navn : Hjuxebø. Om Visen oprindelig har sluttet sig til et Sagn fra denne Egn, lader sig vanskelig afgjøre ; den findes ogsaa i de svenske Samlinger under flere variante Former, men uden at der i disse nævnes bestemte Steder. Vore gamle Viser lader det i Almindelighed være likegyldigt hvor Handlingen foregaar, og det bliver derfor altid noget mærkeligt, at denne er saa bestemt lokaliseret. Den gamle Hjartdølskvinde, som kvad Visen, fortalte fuldt og fast, at det var gaaet til paa Hjuxe saaledes som Visen formelder, at Margit Hjuxe, en riig Gaardmandsdatter var bleven taget ind i Berget (inkvervd) og Ingen vidste, hvor hun var bleven af. Men saa kom hun en Gang efter mange Aars Forløb hjem for at besøge sine Forældre,

________________

5) Sagnet tilføier, at hun nu blev al sin Tid i Berget. Da hun døde af Sorg og Længsel, gik Bergekongen til Bø-præsten og fortalte at det var Margits sidste Bøn og Begjøring, at hun maatte begraves i kristen Jord ved Bø Kirke, og at Bø Kirkeklokker, hvis Lyd saa ofte havde trængt ind til hende i Berget og trøstet hende, maatte ringe ved hendes Begravelse. Han bad da Præsten at give sit Minde hertil, men Præsten svarede, at siden hun havde givet sig ind i Berget, saa maatte hun blive der. Der var ingen Raad med det, hun kunde hverken faa Klokker eller kristen Jord.