[BIN: 0591]
Harpespelet tvingar nøkken.
Villemann og Magnhild.
Gudmund og Signeliti
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1914 av Rikard Berge etter Kjersti Bergestig, Bø, Telemark .
1. | Aa Alebrett tende i havfrugas gaar aa ute sto havfruga kjemde sitt haar. -Den lange naatta for elskoven ho tvingar - |
2. | Havfruge, havfruge du daarar meg gredt aa naa æ du den finaste som eg har sett. |
3. | Nei eg æ kje fin mæ gulle paa som Isamo æ mæ sitt bare gullhaar. |
4. | Eg gjer deg mitt gull aa eg gjer deg mitt fe dærsom eg kann faa Isamo din tærne at se. |
5. | Tak sjøl ditt gull aa tak sjøl ditt fe i aften ska du faa Isamo min tærne aa se. |
6. | Havfruga ho tala ti Isamo saa i aften ska du føre meg at skjenkar gaar. |
7. | Haasse kann eg deg følge at skjenkar gaar eg som ikkje har sett sol paa 15 aar. |
8. | Havfruga la ti Isamo paa snehvite kjinn hvorfor svarer du saa skjønne havfru din. |
9. | Havfruga ho skjenkte i mjø aa i vin ti at Isamo sovna mæ Alebrett inn. |
10. | Havfruga ho skjenkte i mjøen varm ti Isamo sovna i Alebretts arm.
|