[BIN: 0576]
Harpespelet tvingar nøkken.
Villemann og Magnhild.
Gudmund og Signeliti
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1863 av Sophus Bugge etter Joronn Bjønnemyr, Mo, Telemark .
1. | Villfar fór ivi heii -Fare ivi skog mæ vengjo - lange vegjer å breie. -Meg tvinger elskog - |
2. | Villfar kom at garde der site havfru kviler seg. |
3. | Eg helsar deg havfru eg talar ti de no hev eg alli sett vendri viv. |
4. | Eg æ inkje so ven men eg hev ei tærne den sill du se. |
5. | Ho æ' venare mæ berre kinn hell eg æ' mæ mitt bøvergrå skinn. |
6. | [Ho æ' venare mæ berre] hår [hell eg æ'] mæ gullkrona på. |
7. | [Ho æ' venare mæ berre] fing [hell eg æ' mæ] min rødegullring. |
8. | [Ho æ' venare mæ berre] fot [hell eg æ' mæ mine r[ødegull] skor. |
9. | Eg sko gjeva deg gull å fe må eg på di tærne se. |
10. | [Eg sko gjeva deg gull å] jor [må eg] tala mæ di tærne ett or hell tvo. |
11. | Hav du sjave gull å fe du må på mi tærne se. |
12. | Hav du sjave gull å jor [du må tala mæ mi tæ]rne ett or hell tvo. |
13. | Havfru gjekk at buri ho vekkjer æ Syllklæ prue. |
14. | Statt upp Syllklæ klæ deg brått no må du inn fyr kristenmann gå. |
15. | Syllklæ gjeng at bekkje sitt gule hår ho rekkte. |
16. | Ho tvo seg i lut ho tvo seg i vann so kjember ho etti mæ sylvarkamb. |
17. | Syllklæ ha på seg skjurta små nie va møyannes sømmen å. |
18. | Syllklæ [ha på seg] silkjeserk [nie va møyannes] handeverk. |
19. | Syllklæ [ha på seg] stakkjen blå gulle låg etti kvor den trå. |
20. | Syllklæ [ha på seg stakkjen] rau [gulle låg etti kvor den] saum. |
21. | Syllklæ sete seg i ein stol so spenner ho gulli at mæ si' sko. |
22. | Syllklæ akslar kåpa blå so lyster ho at skogunne gå. |
23. | Syllklæ um i stoga steig Villfar visste 'kje anna hell sole skjein. |
24. | Han nepte ikring a Syllklæ kåpa blå so set en hæna på gangaren grå. |
25. | Villfar lyfte på høian hatt farvæl havfru hav 1000 gonatt. |
26. | Villfar utav gari rei havfrua sto atte si hendane vrei. |
27. | Villfar [utav gari] fór [havfrua sto atte si' hendane] slo.
|