| 1. | No hev eg aller set venare møy tru eg mått' mæ deg båe liva å døy. |
| 2. | Eg hev ei tærne inne ho æ som morgosol oprinder. |
| 3. | Å ho æ venar mæ bare fot hell eg æ sjov mæ sylvarspente sko. |
| 4. | Gjønne vi' eg gjeva deg gull å fe nå eg få lov te di tærne se. |
| 5. | Hav no spar både gull å fe gjønne må du mi terne se. |
| 6. | Statt upp du ska' ut te kristenmann gå. |
| 7. | Sylvklar ut igjenom dynni steig |
| 8. | Sylvklar reste te bekkje sit gule hår ho rekkte. |
Ekstra opplysninger
Orig. ms.
Tillegg: over str. 1 har S. Bugge vist til Landstad 1853 s. 494: V. 1 Mellomslægengen lyder - fór ivi heio mæ vengjo; V. 2 som hos L[andstad]. kun fór for rei; V. 3 hos L. ikke meddelt; V. 3 som hos L. V. 4; så følgjer str. 1 i varianten som er attgjeve her, over denne str. står Margjit Lavransdatter sagde: Syllklæ V. 1
Villfar fór ivi hei å dikje
han leita ette Syllklæ systeri si.
Etter str. 2 står som L. V. 8; etter str. 5 står så skulde følge et V. som Torbjør ei husked; etter str. 6 står som L. V 20, V 21 og V. 19 Linje 2: nio jomfrugur håndeverk; under oppskrifta står Så husked ei Torbjør mer ret
