[BIN: 0565]
Harpespelet tvingar nøkken.
Villemann og Magnhild.
Gudmund og Signeliti
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1874 av Sophus Bugge, ukjent sanger, Telemark .
1. | Alebrand leitar so vie - Den lange nott- han leita i sju kongerikje. -For mig tvingar kan elskoven - |
2. | Alebrand kom seg riands i går havfruga sto ute og sloga sitt hår. |
3. | Du ska' få gull å liggande fe må eg få Isemo frua de. |
4. | Hav du sjav ditt g[ull] å l[iggande] f[e] men du sko vist Isemo [få se]. |
5. | Havfruga reste te bure ho vekte Isemo fruga. |
6. | Høyrer du de Isemo frua å klæ deg seint fe du sko' bera skjenkjen fer ridarsvein. |
7. | Isemo ha på seg silkjeserk de va sju møyar av handeverk. |
8. | Isemo [ha på seg] stakkjen blå de va so gulle glimra i kvor den trå. |
9. | Isemo [ha på seg] stakkjen rau de va so gulle glimra i kvor den saum. |
10. | Isemo [ha på seg] strømpa blå mæ syllspente sko spend ho imot. |
11. | Isemo [ha på seg] gullkrona rau - - - - - - - - |
12. | Isemo ut av døren steig de visste 'kje anna hell soli skjein. |
13. | Hosse sko no den skjenkjen gå eg hev 'kje sett soli på 15 år. |
14. | Isemo [inn av dynni] sprang so reste ho te den kasten som mjø å vin rann. |
15. | Isemo skjenkte so lengje te havfruga sovna på benkje.
|