[BIN: 0058]

Ramnen ber bod

Oppskrift 1891 av Moltke Moe etter Hæge Bjønnemyr, Mo, Telemark .

1. Gakk du deg utpå volline
der drængjine helde krig1
å gakk enkji inn i høielofti
å beile ti so vent eitt viv.
1halla kri
2. Du tar inkji, fruva Asalilborgji
spotte meg um eg heve drukkji blo
for tonge so æ dei2 follogje
å vonde å inkji goe3.
2mi'
3go'
3. Han kasta dæ gullstykkji
uppi fruva Asalils fang
Tak imot fruva Asalilborgjine
å ver inkji belevand.
4. Å heve 'n dæ uti se' tankar
at han vi ti meg gange
så lyt 'en lata si' orlogsskipi
mæ røde gulli stande.
5. Dæ va då den vildan ravn
han sete si'4 vængjir ti veirs
so fyk han ivi hav
ti han kjæm at stoga den som ungan Alve va.
4se'
6. Dæ va då den vildan ravn'e
skjæk'e han då sine vængjir
sæl'e æ du ungan Alve
fyr sændebo du hev fængji.
7. Hev du dæ uti di' tankar
at du vi ti 'a gange
so lyt du lata di' orlogsskipi
mæ røde gulli stande.

Ekstra opplysninger

Orig.ms. NFS M. Moe 25, 301 med overskrift Ungan Alv (Hæge Bjønnemyr efter mor si, som kunde visen helt).



Deretter står Eg kann 'kje, førr ravnen kåm ti jomfruva; han sille bere sendebo å fri. Eg kann 'kji, førr ho svårar 'en på spursmåli. Til slutt har M. Moe skrive, med tilvising til GnF s. 53 ff. Ved min opplæsning af Bugge nr. IX A, erklærer Hæge alt andet for forskjelligt; kun vers 6 hos Bugge mindes hun att (blot med ændringen: "dæ va då den vildan ravn'e"), ligeså vers 7 i følgende form:

Længji so hev eg i lofti legji
å mykji hev meg hændt
men alli så heve den vildan ravn'e
fyrr'e blive meg sændt.

Ved min oplæsning af Bugge nr. IX B kjender Hæge igjen næsten ordret de 4 første vers (i 2 ikke "valravn", men "vildan ravn'e"; i 4 ikke "gulljakkur", men "gullstykkji"). Herpå følger de to vers, Hæge kjendt igjen som sin mors, i Bugge IX A, og så først visen, slig som jeg efte Hæge har opskrevet den her foran. Af prosastykket i B mindtes Hæge slutningen (det var så, at det var tre kongssønner omskabte:en til ravn, en til lindarorm og en til ein kvit'e stein): ravnen fortæller om stenen:

anten eg fyk'e nettar hell jose dagar
so kviler eg meg derpå.
(først: eg kviler meg deruppå).

Af Bugges IX C kjender Hæge nøiagtigt igjen vers 6 i følg. form:

Å hev 'en dæ uti sine1 tankar
at han vi ti meg fri
so lyt 'n lata se' orlogsskipi
i røde gulli2 skrie.

1 se' 2 gulle

Af B kjender Hæge ikke vers 9 og 10, af C ikke v. 8. Supplementet i DgF III, 835 kjender Hæge innholdet af, men ikke "versingji". "Det hørte til visen, slig som mor hendes kunde den".