HENRIK WERGELAND - SAMLEDE SKRIFTER
I.DIKT 2. BIND 1833-1841


TIL EN UNG PIGE

           T
ro mig, Dens Graad, hvis Smiil er ømme,
                 hvis Blik er godt, blier mild og let
           som den en Rosenbusk idrømme
                 en tusmørk Sommernat har grædt.
                       I aabne Træk har Skjebnen alt
                       det gode Hjertes Liv fortalt;
                       og anden Stjerne kan ei spaa,
                 tro mig, end rene Øjes Blaa.
d.I,b.2,s.166  

           Der vil ei blive megen Smerte,
                            ei mere bitter Taarestrøm,
           end Brudens ved Venindens Hjerte,
                 end Barnets efter yndig Drøm.
                       Men Sol vil skinne deiligt ind,
                       og hedt vil gløde Rosens Kind.
                       Og Livets vaagne Blik forbi
                 gaaer Barndomsdrømmens Fantasi.



           Naar eensom i min Høst jeg sanker
                 mit Livs Erindringer engang,
           med en af mine egne Tanker,
                 med yndigt Billed i en Sang,
                       med digtersk Syn en Morgenstund,
                       der bragte Sang, ei Guld, i Mund,
                       forvexles Du -- et Billed i
                 mit eget Levnets Poesi.



           Som Busken over Muld har regnet
                 en Sommernat sin Blomsterpragt,
           saa Morgnen finder Marken tegnet
                 som blomstbaldyret Brudedragt,
                       er alt hvad skjønt min Geist har tænkt
                       din dunkle Fremtid forud skjænkt.
                       Min Fantasi har den bestrø'd.
                 Den Blomst ei har dertil for sød.
          

    BLA BAKOVER
   BLA VIDERE