HENRIK WERGELAND - SAMLEDE SKRIFTER
I.DIKT 2. BIND 1833-1841


KALMUKKISK KLAGESANG VED DEN WOL-
GAISKE HORDES BORTMARSCH

           T
idt naar Himlen straaler klarest
           den af Skyer mørknes snarest,
           saa man kunde fristes til
           at forbande Skjebnens Spil.


           Nu paa Bjergene de fagre
           Skimler ville blive magre.
           Og hvad vil Torgoten tro
           vel om Os, som blev iro?



           O hvor vil paa Fjelde steile
           Margen eders Hjorde feile!
           Drager kun med Ønsket hen,
           Os engang at see igjen!



           O hvor ville ei de skjønne
           Brune sig tildøde stønne?
           Skjænker os dog Ønsket I,
           engang Eet igjen at bli'e!

      Den Torgotiske Kalmukhorde eller som Russerne kalde den, de Wolgaiske
Kalmukker, var den rigeste og mægtigste af de det Russiske Scepter underkastede
Kalmukstammer. Russiske Indgreb i deres og deres Chans Rettigheder vakte en
saadan Utilfredshed, at de i Vinteren 1770, henved 60,000 Telte stærke, vendte
tilbage over den tilfrosne Ural gjennem den Kirgisiske Steppe til Soougariet, hvor
de begave sig under Chinesisk Beskyttelse. (Klaproths Asiatisches Magazin.)

d.I,b.2,s.160  

           O hvor vil det gaae de fede
                      Blaagraae paa den skarpe Hede?
           O I Guder, har I brat
           uden Hjælp os da forladt?


    BLA BAKOVER
   BLA VIDERE