HENRIK WERGELAND - SAMLEDE SKRIFTER
I.DIKT 2. BIND 1833-1841


GLÆDE I NATUREN

           S
aa skjøn er ingen Jordens Blomst som Smilet,
                 fordi den er saa skjøn.
           Da kjender den igjen sin Herres Søn
           paa samme Smiil, hvormed han selv har hvilet,
                 da Alt var skabt og godt den sidste Dag.
           Den føler det, som Elskerinden
           sin stolte Elskers Velbehag.
           Den føler det . . . Har unge Rose Øje?
           Thi se dens Flammer sig forhøje!
           Sit Skjød har Knoppen aabnet, somom lunken
           Velsignelse var ned i Smilet sjunken,
           som om fra Kinden glad og rød
           et paradisisk Solskin flød.

    BLA BAKOVER
   BLA VIDERE