HENRIK WERGELAND - SAMLEDE SKRIFTER
I.DIKT 2. BIND 1833-1841


GODMORGEN
(TIL EN BOTANISK VEN)



           V
en, sover Du? Blomsten alt har
                 aabnet sit Øie,
                 seet mod det Høie,
                 og hilset sin Far.


           Alt jager som Morgenens Post
                 henover Vangen
                 hviftbaaren mangen
                 befjedret "Agrost."

d.I,b.2,s.33  

           Alt "Kjærulden" i sin Paryk,
                            puddret og strunken,
                 nyder en lunken
                 Zefyr til sin Drik.



           Alt Kingelens duggede Slør
                 "Hybnen" har rystet
                 vaagen fra Brystet --
                 og slumre Du tør?



           Skal jomfrulige Blommer idag
                 blegne for geile
                 Sol, mens de beile
                 kun til dit Behag?



           Ven! af Dig sin Udødelighed
                 kræve de skulle.
                 Giv da de Hulde
                 Herbariets Fred!



           Der døe de! Men Geisten fra hver
                 Blomst til dit Hjerte
                 flyer da, og nyder
                 sin Salighed der.



           Ven, sover du? Morgenens Hvift
                 klinger alt længe
                 gjennem de Strenge,
                 som du har belivt.


    BLA BAKOVER
   BLA VIDERE