HENRIK WERGELAND - SAMLEDE SKRIFTER
I.DIKT 1. BIND 1825-1833


NORDSJØEN

           H
vor hører jeg dit Brag med Lyst,
           du mørke Hav om Norges Kyst !
                 Den er dets Frihedssang,
           som Seclers Haan og Kongers Bud,
           at slette Norskt af Norge ud,
           i vilde Elementers Brud
                 med Sejer overklang.
d.I,b.1,s.375  

           Hvor elsker jeg din Bølge blaa:
                      Thi Norges Skytsaand jog derpaa
                 paa Vagt i Vestresalt.
           Den Varde ham for Norge var;
           med tagget Bølgeryg han skar
           de Lænker, danske Maager bar
                 henover Havets Spalt.



           Hvor elsker jeg din Døningvaag!
           Slig Dødsensdal om dybe Laag
                 ei fule Kringlen snoer.
           Som faraonske Trællehær
           de veke Røster qvaltes der,
           som Vinden bar fra danske Skjær,
                 at qvæle dine, Nor!



           Hvor elsker jeg dig Flade blank!
           Thi der de danske Rænker sank,
                 som Fugle, der fra Land
           forlangt paa Havet voge sig.
           En rank men usel Seiler liig,
           Despotens Vilje midtpaa dig
                 forgik paa Bankens Sand.



           Et Skjold dit Speil; -- din vilde Støi,
           o Hav, en Frelsenshymne høi!
                 En Muur din steile Sjø!
           En staalglat Muur, af Skum en Grav!
           Saa fast en Borg ei Dovre gav
           dig signte Norge, skilt ved Hav
                 fra Trældoms bandte Ø.

d.I,b.1,s.376  

           Du fjernte Danmark, Hav! -- foreen
                      med Norge Island da igjen!
                 Ha, reis dig fra din Grund!
           Med Bræer af Skum som Jøkler blaae,
           lad høie Bølgevælter gaae
           til Island, mod dets Barm at slaae
                 i Thordner Frelsens Stund!


    BLA BAKOVER
   BLA VIDERE