HENRIK WERGELAND - SAMLEDE SKRIFTER
I.DIKT 1. BIND 1825-1833


LEVE SYTTENDE MAI!
SANG TIL CONSTITUTIONSDAGEN



           D
u qvalte Røst i Salen,
                 brus frem som Fossens Væld!
           Og rung igjennem Dalen
                 som Storm fra Dovrefjeld,
           fra alle Dølehjerter
                 som under Vadmel slaae,
           mens Fryds og Friheds Kjærter
                 i kjække Øine staae.
          
d.I,b.1,s.246  

           See, over Storm af Latter
                            (den Første vist i Aar)
           den hulde Majens Datter
                 rundt Norges Himmel gaaer!
           Og hvor hun bliver baaren,
                 den Majens favre Dag,
           i Jubl hensvinder Taaren,
                 som ved et Trylleslag.



           Thi Meer end Guld hun øste
                 vidtover Norges Land;
           thi Slavejern hun løste
                 af Norges gjæve Mand.
           De Frie sig da fryde!
                 Men Trællen sidde qvar!
           Hvad rager Goth og Jyde
                 Klenodet, Norge har?



           Kom raske Gut og Gjente
                 til Majens grønne Vold!
           Vi skal Fiolen hente:
                 der boer den muntre Trold,
           som løser Glædens Vinger,
                 som over Gubbens Haar
           og Kjærringskoutet klinger:
                 "Heihopsan! det er Vaar!"



           Se, Friheds Dag i Majen,
                 din tro og kjække Hær!
           Dit Jubelbanners Vajen
                 den lyse Fjeldbirk er.
           Dens muntre Grønne taler:
                 "Jeg er det skjønne Haab,
           at rundt i Norges Dale
                 idag er Jubelraab."



           Et Bæger skjæmmer Ingen,
                 hvor Folket staaer som Brud,
          
d.I,b.1,s.247              med Loven -- den er Ringen --
                 til Frihed vied af Gud.
           Den Ring i ærlig Næve
                 som Lynild straaler; men,
           hvis Skurken den vil hæve,
                 han brænder sig paa den.


           Straal da i rene Hænder,
                 du Norriges Klenod!
           Men slukkes du, da ender
                 Stolt-Norrige i Blod:
           Da aldrig meer jeg griber
                 mit maiblomkrandste Glas;
           men -- hui! -- paa Dovre sliber
                 min gode Tollebas!


    BLA BAKOVER
   BLA VIDERE