År 1055 
År 1055
|
Harald Hardråde etablerer et nasjonalt myntvesen Med erfaringer fra karriere i keiserlig tjeneste i Bysants var Harald Hardråde tilbake i Skandinavia som norsk enekonge fra 1047. Gjennom hele sin kongetid utmyntet han penninger av én hovedtype, med trikvetra-tegnet på adversen. Dette skjedde på basis av en penningvekt på knapt 0,90 g, som var 1/240 av den gamle norske markvekten på ca. 214-215 g. Kong Haralds myntsteder er Nidarnes og Hamar. Ved å forfølge utviklingen av denne utmyntningen via stempelkoblinger og kjeder av slike koblinger ser vi at her skjedde en planmessig forringelse av sølvinnholdet. Fra en internasjonal standard på ca. 90 % dalte det jevnt og planmessig ned til et gjennomsnitt på bare vel 30 %. Slike tiltak med innblanding av kobber i myntmetallet støtte på motstand. Sagaene forteller om menn i kongens tjeneste som ikke godtok kong Haralds mynt. Myntfunn viser likevel at disse myntene ble brukt og spart på rundt omkring i landet. Utenlandske mynter - særlig angelsaksiske og tyske penninger - som inntil kong Haralds tidligste tid dominerte norske skattefunn, forsvinner nå fra pengesirkulasjonen i Norge. Det er norskekongens egen mynt som rår.
Advers: trikvetra (treenighetssymbol) Revers: Dobbeltarmet kors |
|
