Myntproduksjon i vikingtid og middelalder (ca. 750-1500)


Myntproduksjon i vikingtid og middelalder (ca. 750-1500)

Det er vanlig å si at man "slår mynt". Dette uttrykket har bakgrunn i hvordan myntene ble tilvirket i eldre tider. Selve pregingen av mynt tok ofte bare en brøkdel av et sekund, men den var avslutningen på en lang prosess.

Myntpregningsprosessen starter med smelting av metall. Så måtte det lages plater av metallet. Enten ble de valset eller hamret ut, eller det flytende metallet kunne helles utover en jernplate for å størkne til en tynn plate. Så skulle blankettene lages. De ble enten stanset ut eller klippet til riktig form og vekt. Klipping og veiing kunne skje både før og etter selve pregningen.

Før blankettene skulle preges, ble de ofte varmet opp så de ble myke. Så ble blanketten lagt oppå understempelet på en ambolt. Overstempelet ble lagt nedpå og gitt ett eller flere slag med en hammer.

Myntstempelet ble laget i bronse eller herda jern. Der ble hele preget med bilde og skrift utført negativt. Når stemplene var ferdige, ble det ene festet til en ambolt eller en treblokk. Dette var understempelet. Det andre stempelet ble festet i enden på et jern som myntpregeren holdt i hånden.



Myntpreger fra 1000-årene på et søylekapitél i en nord-fransk kirke, St. Georges de Borcherville i Nordmandie.