Myntproduksjon i nyere tid (ca. 1500-1850)

Mekaniske pregemetoder ble tatt i bruk i tiden omkring 1500. Da myntverket i Christianina ble opprettet i 1628 foregikk myntpregningen manuelt. I 1682 søkte myntmester Peter Grüner kongen om midler til å utvide med et valseverk. I 1685 fortelles det om et valseverk i bruk ved myntverkstedet. Da myntpregningen ble startet på Kongsberg i 1686 ble det innkjøpt helt nye pregemaskiner fra Tyskland. Av de 76 tolvskillingsstemplene som myntgravør Olav Vif utarbeidet i første halvår av 1724, gikk 60 til "slagverket" og 16 til "pressen". Ved sjefsskifte ved Den Kongelige Mynt på Kongsberg i 1797, hører vi at myntmester Hans Iacob Arnold Branth kunne overlate 5 slagverk, 5 presser og 4 valseverk til sin etterfølger Johan Georg Madelung.

Preging med slagverk var en lett mekanisert håndpreging. Overstempelet var festet i en ramme slik at stempelet traff rett på blanketten. Pressen var det samme som til daglig ble kalt skruverket. I denne pregemaskinen var overstempelet festet til en loddrett rørlig skrue. I den øvre enden på skruen var det festet en lang toarmet stang med en tung kule i hver ende. Under pregingen ble overstempelet skrudd ned mot blanketten ved at to eller flere arbeidere satte stangen i bevegelse.

Valseverket hadde to valser med flere myntstempler på hver. Mellom valsene ble myntemnet ført. Det var ferdig uthamret til en lang tein i den rette tykkelsen, men ikke klipt til runde blanketter. Det ble gjort etterpå i en egen stansemaskin. Valsepregingen gikk etter forholdene hurtig, men den var ofte mindre nøyaktig og mer kostbar enn preging med de maskinene som var konstruert etter hammerprinsippet.