Kroner og øre

Krone- og øre-mynt fra
Oscar II

Utover i 1800-årene begynte tanker om internasjonale enheter for mynt, mål og vekt å gjøre seg gjeldende. Gullet var på fremmarsj som verdimetall, som det minst sårbare av de to klassiske myntmetaller når verdiforholdet mellom dem svingte. En internasjonal myntkonferanse i Paris 1867 var opptakten til drøftelser om dette. Som en forløper for et felles myntsystem for de "siviliserte" stater kunne man se Den latinske myntunion av 1863, med Frankrike og dets franc-mynt som det ledende element. Nederlaget i Den tysk-franske krig 1870-71 svekket Frankrikes prestisje og ødela franc'en som potensiell verdensmynt.

I skandinaviske rådslagninger ble nå heller den tyske gullmarken en kandidat. Det endte likevel med at de tre skandinaviske kongeriker fant sin egen løsning. En skandinavisk myntkonvensjon undertegnet i 1872 baserte seg på krone som enhet i et myntsystem basert på gull og desimalsystem, 1 krone = 100 øre. Det norske Storting gikk imidlertid imot konvensjonen, mens den ble ratifisert i Danmark og Sverige i 1873. Norge fikk et mellomstadium med gullspecien som hovedmynt:

1 speciedaler gull=4 kroner=120 skilling

Det ble preget mynter med dobbel valørangivelse, i speciedaler/skilling og i kroner/øre.

To år seinere sluttet Norge seg til den skandinaviske myntkonvensjon med virkning fra 16. oktober 1875. Dermed hadde vi fått kroner og øre. Fra 1. januar 1877 skulle all regning og regnskapsføring foregå i denne nymotens mynt.


Nominaler:
20 krone, 10 krone, 5 krone, 2 krone, krone, 50 øre, 25 øre, 10 øre, 5 øre, 2 øre, 1 øre
Myntherrer:
Oscar II, Haakon VII, Olav V, Harald V