Mynttyper

Her kan du se eksempler
16 forskjellige norske mynttyper
gjennom 1000 år.

Det er umulig å kategorisere den store variasjonen av mynttyper under én formel. Myntmotivets hovedfunksjon er å fortelle folk noe om myntens identitet, det vil si hvem som er utgiver, hvor den er utgitt og hvilken verdi mynten har. For mynter som skulle sirkulere lokalt, måtte folk kunne skille nye myntmotiver fra eldre utgivelser og fra nabostatenes mynter. Mynter som sirkulerte over landegrensene, såkalt internasjonal handelsmynt, måtte forsynes med mer eksakte og detaljerte opplysninger. Ulike fremstillingsmåter kan også skape egne mynttyper. Det mest typiske eksempel er brakteatene fra middelalderen, som skiller seg klart ut med sine tynne blanketter og ensidige preg.

De viktigste hensyn som ligger bak ulike mynttyper er:

Myntene er offisielle gjenstander med en verdi garantert av en myntherre eller statsmakt. Derfor er portretter og heraldiske symboler (riksvåpen, riksløve, familievåpen) det vanligste motiv på mynter. Mynt representerte ofte et propagandainstrument for statsmakten.
Etterligning av anerkjente utenlandske mynter. I vikingtid og middelalder hentet myntherrene ofte inspirasjon til nye mynttyper fra utenlandske mynter.
Ulike bisymboler, initialer og merker blir brukt for å lette utgiverens kontroll med mynttypene, for eksempel at antall, vekt og lødighet fulgte myntherrens bestemmelser.
Den estetiske siden. Vakre gjenstander har alltid vært ettertraktet. Alle mynthistoriens epoker inneholder eksemplarer som holder høy kunstnerisk kvalitet.
Innskrifter. Innskriftenes formål er hovedsakelig å informere brukerne om hvem som har utgitt mynten, hvor den er utgitt, hvilken verdi den har, og hvor den er gyldig som betalingsmiddel.
Pregemåte. Ulike produksjonsmåter kan skape egne myntkategorier som eksempelvis brakteater og klippinger.