Hamar
Hamar|
Over: Penning fra |
På tre penninger preget under Harald Hardråde (1047-1066) finner vi innskrifter som angir Hamar som myntsted. Hamar er sammen med Nidarnes det eldste myntstedet i norsk mynthistorie. Alle tre penningene kom for dagen i et skattefunn som ble gjort på Helgelandsmoen ved Hønefoss i 1892. Vi har bevart et myntbrev for Hamar-bispen fra 1524 hvor biskop Magnus får ordre om å mynte firehvider og hvider. Av de første skulle det gå 96 stykker på den femlødige marken, og av hvidene skulle det gå 300 stykker på den firelødige marken. Det var nok den kølnske marken (ca. 230 gram) det ble regnet ut fra. I 1514 hadde Christian II kunngjort at kølnsk vekt skulle gjelde både i Danmark og Norge. Etter kongebrevet skulle firehvidene og hvidene ha samme preg. Forsiden skulle bære kongens slektsvåpen, det vil si Oldenburg-våpenet. Teksten skulle være FREDERI[CUS] DEI GRA[TIA] REX NORVEGIE, "Frederik med Guds miskunn konge over Norge". På baksiden skulle den norske løven plasseres. Vi kjenner ingen mynter slått etter retningslinjene for den nye mynten på Hamar. Kan hende ble myntbrevet til biskop Magnus aldri satt ut i livet.
|
