Magnus Lagabøte 1263-1280

Magnus Lagabøte 1263-1280

Magnus Lagabøtes
mynthistorie



Over: Penning fra
Magnus Lagabøte

Magnus Lagabøte, som var sønn av Håkon Håkonsson, var nok en litt fredeligere mann enn faren sin. Magnus solgte Hebridene og Man til skottene og sluttet fred med dem i 1266. Han holdt også fred med nabolandene, og han lot til og med være å sette makt bak kravet om medgift for sin danske hustru. Han fikk den heller aldri utbetalt.

Magnus er mest kjent for den innsatsen han gjorde for å utvikle lovverket. Magnus Lagabøtes landslov, som ble utarbeidet i den tiden han var konge, samordnet lovene for de fire lagtingene og la samtidig lovgivningen under kongen en gang for alle. For kjøpstedene ble det utarbeidet en felles bylov, og aristokratiet, riksembetsmennene og hirden fikk sine privilegier og plikter nøye definert i "Hirdskråen". Hensikten med lovgivningen var å skape et rettsfellesskap for hele riket, med utvisking av gamle, regionale rettsforskjeller. Slik sett kan lovgivningen sees som et bevis på sentralmaktens seier over lagtingenes og bøndenes styringsmyndighet. Magnus innførte også titler etter utenlandsk mønster: Lendmennene ble hetende baroner, og skutilsveinene ble hetende riddere.

I én sammenheng støtte Magnus på hard motstand. Den norske erkebiskopen nektet å godta kongen som lovgiver for kirken. Etter langvarig tautrekking kom det til forlik mellom kongen og erkebiskopen, den såkalte sættargjerden, i Tønsberg i 1277. I denne overenskomsten fikk kirken betydelig skattefrihet og flere andre privilegier.

Magnus Lagabøtes sønn, Eirik Magnusson, overtok kongemakten da faren døde i 1280.


Nominaler:
Penning, 1/4 penning
Myntsteder:
Bergen (?), ukjent