Den 31. oktober 1905 vedtok Stortinget å tilby ham den norske krone. Dette tilbudet sa prins Carl ja til, på den betingelse at det norske folk samtykket. Ved en folkeavstemning i november sa et stort flertall ja til kongedømme. Prins Carl tok navnet Haakon for seg og Olav for sønnen Alexander. Han tok som sitt valgspråk "Alt for Norge." Kong Haakon og hans dronning Maud ble kronet i Nidarosdomen 22. juni 1906.

Kongens opptreden i aprildagene 1940 fikk stor betydning for den senere motstandskampen. Sammen med kronprins Olav, regjeringen og Stortinget dro han fra Oslo den 9. april, og på Hamar samme dagen avviste han enhver tanke om overgivelse. Dagen etter, på Elverum, nektet kong Haakon å utnevne en regjering under Quislings ledelse. 7. juni forlot kongen og følget hans Norge fra Tromsø på krysseren Devonshire. I de fem årene krigen varte, oppholdt han seg i Storbritannia. Han og familien hans kom hjem til Norge 7. juni 1945.

I 1955 overtok kronprins Olav som regent. Etter lang tids sykdom døde kong Haakon 21. september 1957. Da hadde han vært konge i Norge i 52 år.

Nominaler: 20 krone, 10 krone, 2 krone, krone, 50 øre, 25 øre, 10 øre, 5 øre, 2 øre, 1 øre

Myntsteder: Kongsberg, London