Eirik Magnusson 1280-1299

Eirik Magnusson 1280-1299

Eirik Magnussons
mynthistorie


Mynter fra Eirik Magnusson

Eirik Magnusson var eldste sønn av Magnus Lagabøte og overtok kongemakten da faren døde i 1280. Da Eirik var liten gutt, fikk han hodeskader etter en rideulykke, og mange tror dette er grunnen til at han var lite egnet til å styre landet. Dette ble utnyttet av mennesker med store maktambisjoner. Blant de som fungerte som hans formyndere, var moren hans, den danske kongsdatteren Ingeborg, og baronen Audun Hugleiksson. Dette førte til at politikken under Eiriks regjeringstid ble noe hardere enn den hadde vært under Magnus Lagabøte.

Innenriks mistet kirken mange av privilegiene sine. Striden førte til makttilvekst for stormannsklassen og til at erkebiskopen Jon Raude måtte flykte fra landet. Denne striden varte helt til erkebiskopen døde i 1282. Eirik har i ettertid fått tilnavnet "prestehater", et navn som er helt ubegrunnet. For det første stod han utenfor denne striden med kirken, og for det andre viste han som voksen stor velvilje overfor det geistlige og hadde et godt forhold til paven.

Utenriks førte formynderstyret til krig både mot Danmark og hansastedene. Striden med hansaen dreide seg opprinnelig om de tyske kjøpmennenes privilegier i norsk byer. Noen tyske handelsskip ble kapret, med det resultat at hansastedene og Danmark gikk sammen om en handelsblokade som forhindret kornimport til Norge. Det hele endte med at nordmennene måtte gi seg, betale skadeserstatning og øke privilegiene til de tyske kjøpmennene. Resultatet av striden ble altså en finanskrise uten sidestykke i rikets tidligere historie. Striden med Danmark varte ut Eiriks regjeringstid. Hertug Håkon, som var Eiriks yngre bror, overtok som konge etter Eiriks død i 1299.


Nominaler:
Penning, 1/2 penning, 1/4 penning
Myntsteder:
Bergen, Tunsberg