Carl XIV Johan het opprinnelig Jean-Baptiste-Jules Bernadotte. Han var født i Pau i Sør-Frankrike som sønn av en sakfører. Under den franske revolusjon avanserte han fra underoffiser til general på tre år. I 1805 deltok han i slaget ved Austerlitz, og i det samme året ble han utnevnt til fyrste av Ponte Corvo i Italia. Etter at den svenske tronfølgeren Carl August av Augustenborg døde, kom det til kontakt mellom Bernadotte og de svenske kretser. På riksdagen i Ørebro i 1810 ble han valgt til tronfølger i Sverige. Ikke lenge etter kom han til Sverige, og ble hyllet av riksdagen under navnet Carl Johan. Helt fra han tiltrådte i Sverige, ble han den egentlige statslederen der, selv om Carl XIII hadde tittelen som konge.
I 1812 gikk han inn i et forbund med Russland og i 1813 med Preussen og England. Han fikk stormaktene til å love at Norge skulle tilfalle Sverige mot at Sverige deltok i kampene mot Napoleon. Carl Johan stod bak planene om felttoget i Russland, og han ledet selv den såkalte nord-armé i 1813-14. Etter slaget ved Leipzig, vendte han seg mot Danmark og tvang Frederik VI til å avstå Norge til Sverige. Til tross for at det, særlig i 1821 og 1836, kom til sammenstøt mellom Carl Johan og Stortinget ble han gradvis svært populær i Norge. Han døde i 1844, 81 år gammel. Oscar I, den eneste sønnen til Carl Johan, overtok som konge etter farens død.
|