Skattefunn
Skattefunn| For at vi skal kalle et myntfunn en skatt, behøver det ikke være en dugelig ladning med sølvmynter i en kobberkjele gravd frem en torsdagsnatt. En skatt er mynter som samlet er gravd ned i jorden eller gjemt unna på annen måte. Hvor mange mynter som skal til for at det kan kalles en skatt, er ikke så lett å gi et fast tall for. Noen myntforskere har satt en nedre grense ved fem mynter, andre ved tre. Men det er klart at to mynter og til og med bare én - for eksempel en gullmynt - kan ha utgjort en skatt for eieren. Punger av skinn og tøy, annet klede, kister og skrin av tre og never ser ut til å ha vært vanligere å gjemme sine skatter i enn kobberkjeler her til lands. Å finne mynt er noe som oftest skjer tilfeldig. For eksempel kjenner vi 187 norske funn med mynter preget før 1100, men bare 27 av disse, en sjudel, er funnet ved arkeologiske utgravninger. De 160 funnene som folk har kommet over ved tilfeldighet, inneholder hele 98 % av de nærmere 11.000 mynter det her gjelder. Mynter funnet på ulike steder og i ulike sammenhenger gir myntforskeren et særlig viktig materiale. Hvor viktig slike myntfunn er, viser lovgivningen som skal sikre at slike fornminner blir tatt vare på, slik at de kan brukes i forskning, formidling og annen museumsvirksomhet.
|
