DÆLI Dæli, Nes, Hedmark En maidag Anders Andersen kjørte bort ei steinrøys på gården, kom han over nærmere 5.000 mynter. Året var 1840 og myntskatten den største vi kjenner som er funnet i norsk jord. Størsteparten av disse myntene var små løvtynne brakteater. Så små at det går ti til tjue stykker på grammet. Brakteatene inneholder ikke innskrifter som forteller hvem som er myntherre, men noen få tosidige mynter er forsynt med innskrifter som forteller at Sverre Sigurdsson (1177-1202) sto bak utmyntningene.

Den yngste mynten i Dæli-skatten ble trolig preget for erkebiskop Ludolf av Magdeburg (1194-1209). Det er derfor utelukket at skatten kan ha blitt nedlagt før år 1194. De små løvtynne brakteatene forsynt med en bokstav som motiv utgjorde sentrale deler av myntskatten, til sammen flere enn 993 eksemplarer: A, B, C, G, H/h, K, M, m, N, S, T, V. Det har vært spekulert mye i hva disse bokstavene betyr. Noen har foreslått forbokstaver i kongenavn, andre myntsteder, atter andre bokstavmagi. Hittil har det ikke vært mulig å finne en tilfredsstillende forklaringsmodell hvor alle bokstavene passer inn.

Over: Brakteater fra Sverre Sigurdsson Den gode nesningen Anders Andersen overlot skattefunnet til øvrigheten. Myntene og smykkesølvet gikk til Universitetets Myntkabinett, mot betaling, mens finneren beholdt råsølvet - nærmere 300 gram. Dæli-skatten er vår største myntskatt fra middelalderen. Den viktigste kunnskapen om den norske mynthistorien på kong Sverres tid har vi fra nettopp denne skatten. Venstre: Penning fra Sverre Sigurdsson