Hva betyr ordene og begrepene?

Fagordliste

Advers
Advers er det samme som forside, det vil i denne sammenheng si myntens forside.

Altona
Kong Christian VII opprettet et myntsted i Altona i Holstein i 1771. Altona kom til å få betydelig virksomhet som myntsted og utmyntet både for danskekongen, Hamburg og Oldenburg.

Bergmåned
Ved Sølvverket på Kongsberg ble året inndelt i 13 bergmåneder à 28 dager. Denne inndelingen var vanlig ved bergverkene.

Bestalling
Ansettelsesbrev for et embete.

Bokstavbrakteater
Både fra Norge, Sverige og Nord-Tyskland finnes det en rekke brakteater og hulpenninger fra middelalderen som har en bokstav som hovedmotiv. Man har foreslått at bokstaven kan stå for myntstedet eller myntherren, men dette hersker det ingen enighet om.

Brakteatstamp
En plate hvor det er merker etter prøver av et brakteatstempel. Stamp er egentlig det svenske ordet for stempel.

Brannsølv
Sølv som i gjennomsnitt holdt en finhet på 985 promille. Det ble brukt i myntproduksjon. Betegnelsen går egentlig på rensemåten. Se også finsølv.

Dirhem
Dirhem er arabisk sølvmynt slått fra ca. år 697. Vekten er på ca. 3 gram. Det er først og fremst denne mynten som opptrer i norske og nordiske myntfunn fra før år 1000. I Norge er det funnet over 500 dirhemer i skattefunn og løsfunn over hele landet.

Ertog
Ertog var vektenhet i det gammelnorske vektsystemet. Det gikk 10 penninger på én ertog, tre ertoger på én øre og 24 ertoger på én mark.

Finsølv
Rent (100%) sølv greide de vanligvis ikke fremstille i middelalderen, men var et regnskapsteknisk uttrykk som ble brukt i myntforordninger og ved betaling for levert sølv.

Finvekt
Myntens innhold av edelt metall

Florin
Gullmynt som første gang ble utgitt i Firenze (Florence) i 1252. Mynten ble raskt en internasjonal handelsmynt, og ble etterlignet av alle de europeiske stormakter.

Granaille
Sølvholdig kobber, et biprodukt ved sølvutvinningen. Kunne inneholde 2-3 % sølv.

Gullmyntfot
Betyr at gull danner grunnlaget for en nasjons mynt- og seddelvesen. Verdien av sedler som er i bruk skal ha dekning i landets gullbeholdning. I prinsippet skal sedler kunne veksles inn i gull etter gjeldende verdiforhold. Norges Bank har fremdeles en gullbeholdning som rest etter tiden Norge hadde gullmyntfot, men verdien er naturligvis langt unna den samlede pengemengde som sirkulerer i landet i dag.

Gylden
Gylden er betegnelse på en florin og dens etterligninger og mynthistoriske etterkommere.

Heraldikk
Læren om våpen, våpenskjold og skjoldmerker. I vid forstand brukes heraldikk også om offentlige kjennemerker, tegn og flagg. Mynter har ofte heraldiske motiv.

Igelösa-skatten
Myntskatt med ca. 2.060 vikingtidsmynter, hovedsakelig angelsaksiske og tyske penninger, funnet i 1924 på Igelösa kirkegård, Skåne, Sverige. Det er fra denne skatten at vi har det best bevarte eksemplaret av Olav Tryggvasons penning. Skatten dateres til kort tid etter år 1005.

Interregnum
Kongeløs periode hvor styringen av riket ofte ble utført av et riksråd. I slike perioder kunne riksrådet ta seg eller andre sentrale instanser rett til å slå mynt. Disse myntene går ofte under betegnelsen interregnumsmynter.

Jefimok
Fra speciedaler til rubel: En norsk speciedaler, preget 1635 for Christian IV, er ved kontramarkering omgjort til en russisk rubel. To kontramerker er anbrakt på reversen: et rundt kopekstempel som viser en rytter, og et avlangt stempel med årstallet 1655. En slik mynt ble på russisk kalt jefimok, flertall jefimki, utviklet av joachimik, det polske ordet for joachimstaler. På neste speciedaler, preget i Christiania 1639, er kontramerkene plassert på adversen.

Kastepenge
Kastepengen til Carl Johans kroning i Trondheim 7. september 1818. Etter kroningsseremonien ble denne sølvpengen etter en gammel skikk som lenge hadde vært benyttet i bl.a. Sverige, kastet til folket på byens torv og åpne plasser.

Klipping
Mynter slått på firkantede blanketter. Klippinger ble gjerne utmyntet i krisetider og er derfor ofte uregelmessig utført.

Korn
Myntens lovbestemte finhet, det vil si det relative innhold av edelt metall.

Krone
Betegnelsen på en dansk-norske valuta gjennom siste halvdel av 1600-tallet. Hadde en lavere verdi uttrykt i sølv enn den forutgående og samtidige specievaluta.
Senere navn på pengeenheten i det norske myntsystem fra 1875.

Kurant
Betegnelse på en dansk-norske valuta fra slutten av 1600-tallet og gjennom hele 1700-tallet. Hadde en lavere verdi uttrykt i sølv enn de forutgående og samtidige krone- og specievalutaer.

Leidang
I kystdistriktene var leidang opprinnelig en sjømilitær forsvarsordning basert på at bøndene i påkommende tilfeller rustet ut skip og mannskap. I løpet av 1100-1200-årene ble denne leidangen omgjort til en årlig skatt.

Lybske myntsystem
Myntsystem med utspring i hansabyen Lübeck. Lybsk myntregning var sentral i Nord-Europa i senmiddelalderen og begynnelsen av nyere tid. Systemet bygget på den kølnske mark som var ca. 230 gram sølv (se mark).

Lødighet
Angir innholdet av edelt metall i myntene. Sølvmyntenes lødighet ble målt i mark à 16 lod, mens gullmynt ble målt i mark à 24 karat. I dag angir vi lødigheten i promille.

Mark
Gammel vektenhet. I middelalderen var en norsk mark ca. 214 gram. Marken ble inndelt i 8 øre = 24 ertoger = 240 penninger. Kong Hans' utmyntning brakte den kølnske mark til landet på slutten av 1400-tallet. Denne marken veide ca. 230 gram. I det nye myntsystemet, det lybske, var inndelingen slik 1 mark = 16 skilling = 192 penninger.

Mitra
Bispelue i bl.a. den katolske og den ortodokse kirke.

Myntfot
En mynts lovbestemte innhold av edelt metall, i eldre tid gjerne uttrykt i hvor stort antall eller hvor stort beløp i hovedmyntenhetene det skulle utmyntes av en vektenhet av edelmetallet.

Myngravør
Stillingsbenevnelse ved myntverk. Personen hadde ansvaret for å gravere stempler som ble brukt til myntpregning. Myntgravørens merke eller initialer er ofte å finne diskret plassert på den enkelte mynt.

Myntmester
Den ledende myntembedsmann med ansvar for utmyntningene. Ofte var det et erhverv som gikk fra far til sønn i generasjoner. Med stillingen fulgte gode muligheter for å tuske til seg urettmessige inntekter av utmyntningene, noe som var strengt forbudt. Således ble 94 myntmestre lemlestet i England i 1125. Den norske myntmesteren Henrik Christofer Meyer ble dømt til døden i 1727 for å ha slått underlødig mynt. I middelalderen var det ikke uvanlig at myntmesteren også virket som gullsmed eller finsmed.

Myntprofitt
Fortjenesten på utmyntningen, det vil si differansen mellom myntmetallets anskaffelsesverdi og myntens pålydende.

Myntsølv
Sølv legert med kobber til det blandingsforhold den angjeldende myntsort skulle ha.

Nødmynt
Særlig i krisetider har det vært vanlig å utgi nødmynter, det vil si mynter med metallverdi langt under pålydende verdi eller mynter av svært primitiv karakter.

Numismatikk
Et ord av gresk opprinnelse som betyr myntvitenskap. Ordene numismatikk og numismatiker har meget brede betydninger, fra det strengt vitenskapelige som det drives ved museer og universiteter, til myntsamlerforeninger som bruker ordet numismatikk til å betegne deres virksomhet. En del mynthandlere i forskjellige land er medlemmer av den internasjonale sammenslutningen av "profesjonelle numismatikere".

Nominal
Betegnelse på enheten en regner myntens verdi etter (f.eks. krone, skilling, øre).

Obol
Gresk myntenhet. Brukt som betegnelse på halvpenning i latinske tekster fra middelalderen.

Oksehodebrakteater
Brakteater og hulpenninger fra Mecklenburg med oksehode som motiv. Oksehodet er hentet fra det mecklenburgiske våpen. Oksehodebrakteatene var svært vanlige i Norden, og enkelte har ment at serier av oksehodebrakteater har blitt preget i Norden.

Ort
Ort - "kvart" - var lik 24 skilling fra 1620-årene. Den var hovedskillemynt i Norge på 1700-tallet. I det norske myntsystemet av 1816 var 1 speciedaler = 5 ort = 120 skilling.

Overpreg
Mynter som er preget oppå en annen mynt. Det er ofte mulig å se spor av den gamle myntens preg under det nye preget. Metoden ble gjerne tatt i bruk i krisetider.

Parykkåtteskilling
Frederik IV's 8 skillinger, hvis forside viser kongen i en dominerende parykk, ble preget i meget stort antall i begynnelsen av kongens regjeringstid 1700-1715. De ble siden ofte brukt som vest- og jakkeknapper i bondedrakter.

Peterspenger
En avgift som ble samlet inn og betalt til paven i Roma i middelalderen. Innført i Norge fra 1152. Opprinnelig skulle alle som eide tre mark, våpen og "gangklær", betale én penning årlig. Opplysningene om når innsamling av peterspenger fant sted er sparsomme, men avgiften holdt seg helt frem til 1529.

Punsler
Små stålstenger med inngraverte bokstaver eller andre pregedetaljer. Brukt ved fremstilling av myntstempler.

"Quisling"
2 kroneseddel utgitt av okkupasjonsmakten under krigen ble omtalt som "Quisling" på folkemunne. 1 kroneseddelen gikk under navnet "Usling". Dermed gikk det to "Uslinger" på én "Quisling".

Regnemynt
Betegnelse for en pengeenhet som ikke foreligger som eget pengestykke, men brukes i regnskaper og som "brobygger" mellom forskjellige pengeslag.

Reisedaler
Reisedaler var en mynt som, i 1700-årene, ble slått til en kongelig persons offisielle reise til Norge. Reisedalerne var tenkt som belønning og hedersbevisninger underveis og hadde gjerne en politisk innskrift som smigret det folk som skulle gjestes. For eksempel på reisedaleren 1788:
UROKKELIG SOM DOVRES HØYE FJELDE STAAR NORGES SØNNERS TROSKAB MOD OG VÆLDE

Remedium
Det lovmessige tillatte avvik, oppover og nedover, fra en mynts fastsatte brutto- og nettovekt.

Retterbot
I gammel norsk rett særlover gitt av kongen, særlig slike som gjorde endringer i gjeldende rett.

Revers
Revers er det samme som bakside, det vil i denne sammenheng si myntens bakside.

Riksdaler
Den norske betegnelsen på daler, delt i 96 skilling. Riksdaleren dannet grunnlaget for landets myntsystem fra 1500-tallet til 1813. Den ble vanligvis ikke utgitt som egen mynt.

For preget mynt gjaldt tre systemer parallelt: riksdaler species, riksdaler kroner og riksdaler kurant.

Forskjellen mellom de tre systemene var betydelig. Om en sammenlignet en speciedaler, seks mark og 96 skillinger hadde man samme skillingantall, men nesten 10 gram forskjell i sølvmengde.

Sigtuna-utmyntingen
I Sigtuna, ved Uppsala i Sverige, ble det preget penninger i Olof Skötkonungs navn omkring samme tid som Olav Tryggvason utga penninger i Norge. Reversinnskriftene på Olof Skötkonung og Olav Tryggvasons penninger forteller oss at den engelske myntmesteren Godwine var involvert i begge utmyntningene. Det har lykkes å knytte en rekke serier av barbariske imitasjoner til Sigtuna-utmyntingen.

"Sildeflass"
Norske 1 skillinger av kobber fra 1812 som var så små at mynten ble omtalt som "sildeflass" på folkemunne.

Skrot
1) Myntens lovbestemte bruttovekt.
2) Rester av myntmetall etter utmyntning. Ble smeltet om og tatt med ved en senere utmyntning.

Slagskatt
Avgift som private betalte for å få preget mynt av eget metall ved statens myntverk. Slagskatt ble brukt fra middelalder fram til midten av 1800-tallet.

Speciedaler
I det dansk-norske myntsystemet opererte man med tre ulike systemer:
  1. Speciedaleren var hovedmynten i myntsystemet
  2. Kronemynten var en mellomstor sølvmynt verdt 2/3 speciedaler (4 mark)
  3. All småmynt ble betegnet som kurantmynt.

Hovedenheten i alle tre systemene ble kalt riksdaler. Det gikk 96 skillinger på hver riksdaler. Sølvinnholdet i en riksdaler var ulikt i de tre systemene. Mens riksdaler specie hadde sølvverdi på 25,28 gram, hadde riksdaler krone sølvvekt på 22,48 gram, og rikdaler kurant 20,63 gram.

Species
Betegnelse på den dansk-norske (og internasjonale) valuta fra slutten av 1500-tallet, gradvis erstattet av krone-valutaen og fra omkring 1700 av kurant-valutaen. Et forsøk på å gjeninnføre species-valutaen mot slutten av 1700-tallet lyktes ikke.

Stempelkobling
Vi sier at vi har en stempelkobling når to mynter er slått med samme stempel på den ene siden og forskjellige stempler på den andre siden. På den måten vil den siden som er slått med samme stempel, knytte sammen de to ulike stemplene som har satt sine avtrykk på motstående side.

Sterling
Navnet på den engelske penningen. Sterlingen ble i middelalderen utmyntet som sølvmynt med 925/1000 finhet (derav betegnelsen sterlingsølv). Sterlingtypene ble brukt og etterlignet i stor skala på kontinentet, og til en viss grad også i Norge eller Skandinavia.

Stokkprøve
Produksjonsprøve tatt av de ferdig pregete myntene.

Sættargjerden
Overenskomst mellom Magnus Lagabøte og erkebiskop Jon Raude i Tunsberg i 1277. I denne overenskomsten fikk kirken stadfestet sin myntrett, den fikk betydelig skattefrihet og flere andre privilegier.

Tein
En flat, støpt barre av myntmetall som ble valset eller hamret ut til den tykkelse mynten skulle ha.

Tiende
Egentlig "tiendepart". Kirkeskatt som ble innført i Norge av Sigurd Jorsalfare rundt 1120. En tiendedel av alle inntekter skulle innbetales til kirken, i mynt, sølv eller i naturalia.

Tilsats
Tilsetning av legeringsmetall til sølvet for at myntmetallet skulle holde riktig finhet. Tilsatsen kunne bestå av sølvholdig granaillekobber eller rent kobber.

Trikvetra-tegnet
Numismatikere og andre forskere har tolket trikvetra-motivet svært forskjellig i den nordiske sammenheng: Idag er det vanlig å se trikvetra-symbolet som et motiv med en viss magisk-religiøs betydning.

"Usling"
1 kroneseddel utgitt av okkupasjonsmakten under krigen ble omtalt som "Usling" på folkemunne. 2 kroneseddelen gikk under navnet "Quisling". Dermed gikk det to "Uslinger" på én "Quisling".

Valør
Verdien på det enkelte pengestykke (f.eks. 10-krone, 50-øre, 24-skilling), jmf. nominal.

Vektsystem
Sølv og gull ble før desimalsystemets tid veid etter følgende system:

1 mark = 16 lodd
1 lodd = 4 kvintin
1 kvintin = 4 penning

Witten
Sølvmynt preget i den tyske byen Lübeck fra 1365. Verdien var fire penninger eller 1/3 skilling. Kong Hans innførte mynten til Norge, da kalt hvid. Den siste hviden her i landet, ble utgitt i Bergen i 1575-78.

Øre
Vektenhet benyttet i middelalderen (se mark). Også nominal i det norske myntsystem fra 1875.